lørdag 5. april 2014

Sykkelferie på Sardinia

Også i år la jeg inn en ukes sykkelferie i Italia på våren. Denne gangen tok EXPA oss med til Sardinia. Øya med ca. 1,6 millioner innbyggere ligger vest for Roma og syd for franske Corsica. Syv dager sykling stod på programmet, med hotellskifte hver dag. På denne måten håpte vi å få sett mest mulig av den vakre øya.


Vakkert vakkert!
Flyturen gikk fra Oslo til Cagliari, med mellomlanding i Roma. Fra Cagliari ble det en times busstur nordøst over inn i fjellene. Vi syklet etapper på 70-90 km. Ferden gikk nordover. Dessverre ble jeg syk den tredje dagen. Jeg fikk en halsbetennelse, feber og ble ordentlig dårlig. Var satt ut av spill. Jeg var ikke tilbake før fredag etter lunch. Formen var ikke bra da heller, men den var i hvert fall tilstrekkelig til at det var bedre å sitte på sykkelen enn i følgebilen.

Fredags ettermiddag hadde vi tatt oss helt nord på Sardinia. Et fantastisk vakkert område. Vi tok båt over til La Maddalena. og syklet en runde rundt øya. Dagen etter var det siste etappe. Langs østkysten ned til Sardinias nest største by, Olbia. Etter lunch ble det busstur syd til Cagliari.

Turen var over og morgenen etter dro de fleste hjem. Jeg dro til Roma og tok en dag ekstra der. Været var fantastisk og for første gang ble det shorts og t-shirt. På Sardinia var været ganske variabelt. Alt fra regn og ganske kjølig, til sol og fin temperatur. Det merktes at det fortsatt er tidlig på våren der også.

Jeg vil virkelig anbefale Sardinia som reisemål. Spesielt dersom du vil sykle. Øya er ganske tynt bosatt. I fjellene er det knapt trafikk. Men veiene er fine og asfalten veldig bra. Stigningene er lange, men ikke spesielt bratte. Mye bakker på 5-6% stigning. Den lengste vi kjørte var 14 km.

Igjen leverte EXPA varene med flotte sykler (Takk til Rodolfo), bra hotell, mat og strålende service Erik! Det var også veldig hyggelig å treffe igjen gamle kjente både fra Trøndelag og Østlandet!

Årets sykkel: Ultegra elektonisk gir og en bra ramme. Kvalitet!

Ett av passene
 
Grusom form
 
Noen dager senere... langt bedre form
 
Knut leder an
 
 
Les om mine andre sykkelferier:


lørdag 22. mars 2014

Vår og sykling

Skia ble satt vekk etter Vasaloppet og nå er det sykkel som gjelder. Været har blitt bedre og det er lengre og lengre lyst om kvelden. De to siste ukene har det blitt noen fine rolige turer på Trek'n. I morgen reiser jeg sydover. Da venter en uke med sykling på Sardinia. Blir bra!

Noen vår opplevelser så langt:




onsdag 19. mars 2014

Vasaloppet 2014, en real nedtur

Vasaloppet ble ikke helt det jeg hadde håpet på. Grunnlaget var tynt, men noen gode treningsuker i forkant, hadde gitt grunn til optimisme. Men det var før rennet.

Selve rennet ble en nedtur. Med klister og alt for mye stilleståing de første km, ble det is og faenskap under skia. Ikke bra og på toppen av bakken måtte jeg stoppe og hakke løs is, snø og klister. La på tørrvoks. Stod der i ca. 15 minutter, og da jeg endelig fikk på skia igjen var motivasjonen borte. 1:42 til Smågan sier vel det meste. Jeg vurderte å gi meg, men konkluderte med at det ikke var så mye annet å finne på. Jeg hadde jo satt av dagen til å gå på ski.

At det knapt var spor, hjalp heller ikke på humøret. Det ble en kjip og tung tur. Men jeg var nok ikke alene om det. Det var veldig mange som brøt. For min del bedret seg heldigvis litt mot slutten. De siste tre milene var egentlig de best for min del. Da hadde jeg passert såpass mange, at forholdene var bedre og de rundt meg gikk ok på ski. Gikk meg opp ca. 2500 plasser fra Smågan og inn. Kroppen føltes egentlig ok.

Selv om selve rennet ble en nedtur, så var i hvert fall resten av turen fin. God stemning i Vasastakerne. I 2013 fikk jeg dessuten ikke gått på ski i det hele tatt på grunn av en håpløs rygg. Sånn sett var jo denne vinteren en opptur.


Gikk meg i hvert fall opp noen plasser

Årets tid ble 08:06:47, som gav plass 6561 totalt. Vi får håpe på bedring neste gang

Les mer om Vasastakernes Vasalopp 2014

søndag 23. februar 2014

Sørkedalsrennet 2014, høypuls!

Det er nå under en uke til Vasaloppet. De tre siste ukene har vært en desperat kamp for å sikre seg noen sårt tiltrengte mil i kroppen. Forrige helg gikk jeg Montebellorennet i Vestfold. I dag var det klart for det noe kortere og mer intensive Sørkedalsrennet.

Normalt gjennomføres Sørkedalsrennet i starten av januar, men på grunn av lite snø, måtte årets renn utsettes. Arrangøren legger imidlertid mye prestisje i å få gjennomført. De har gjennom sin 35 år lange historie, aldri måtte avlyse.

Årets løype var på drøye 24 km. Start i Sørkedalen og så stigning opp til Søndre Heggelivann og matstasjon etter 8 km. En virkelig tøff stigning opp Gopletjernsbakkene (også brukt i Holmenkollmrsjen). Løypen gikk deretter ca. 3,5 km langs Søndre- og Nordre Heggelivann før det var running. Tilbake samme vei langs vannene til matstasjonen etter 15 km. og så en annen nedkjørsel igjen til Sørkedalen.


I og med at rennet er kort, så hadde jeg bestemt meg for å prøve å gi på fra start. Med brukbare erfaringer med tape under skia fra forrige helg, ble det fornyet tillit til Start-tapen. I etterkant er jeg usikker på om det var lurt. Feste var vel ok, men gliden var dårlig. Det ble tungt allerede fra start og bort til bakken. Det var fellesstart og det gikk unna. I bakken prøvde jeg å presse, men samtidig holde litt igjen. Ikke enkelt med min begredelige teknikk og jeg var ganske kjørt på toppen. Moralen fikk seg en knekk da en liten gutt gikk forbi. Sikkert ikke mer enn 10 år. Jeg gikk sammen med han 1 km til drikkestasjonene. Jeg hadde nå fått hentet meg inn igjen og prøvde å skru opp farten. Det gikk bedre og det var litt skarpere føre der oppe.

Ved passering drikkestasjonen etter 15 km følte jeg meg bedre. Nå ventet utforkjøringene. Og hvilke fantastiske utforkjøringer. Lange slake bakker, med trikkeskinner av noen spor. Litt sug og ikke så god gli, men det gikk fort nok. En del deilige stakepartier innimellom. Jeg gikk sammen med Gunnar Schei den siste mila. En god match, da han ved målgang kunne fortelle at også han foretrekker staking, fremfor diagonal. Også han brukte rennet som en siste oppkjøring til Vasaloppet.

I mål klokket jeg inn på 01.45.04, som gir en snittfart på ca. 13,9 km/t. En fin gjennomføring og jeg var heldigvis ikke helt nedkjørt når jeg kom i mål. Plassering i rennet ble 47 av 77.

Nå er det bare å ladda för Vasan!

Les mer om Sørkedalsrennet hos arrangøren

mandag 17. februar 2014

Montebellorennet 2014, en tøff gjennomkjøring

Søndag morgen gikk turen til Vestskogen i Sande, sammen med de andre Vasastakerne Sigbjørn og Peder. På menyen stod det 40 km lange Montebellorennet. Dette var mitt første skirenn på nesten to år. Med kun åtte mil på ski så langt denne sesongen, kunne grunnlaget knapt vært dårligere. Målet med rennet var derfor kun å få flere kilometer i kroppen.

Det var meldt rundt 0 grader og våt snø. Jeg fulgte rådene og glidet med HF8. På feste var det umulig å si hvilke voks en skulle velge, eller om en måtte over på klister. Rubbeski var nok det heteste tipset. Da jeg ikke er i besittelse av slikt utstyr, måtte jeg tenke alternativt. Den siste uken før rennet hadde jeg gått noen turer på Start-tape i Holmenkollen. Feste der var helt greit under lignende forhold, så jeg gikk for tapen.

Jeg hadde meldt meg på i gruppen forventet sluttid 3.00-3.15. Det skulle først gåes en lang runde på 27 km og så en avsluttende runde på 13 km av 27 km runden. Runden startet med en 2 km lang stigning. Denne var meget bratt, kunne jeg på forhånd lese av løypeprofilen. Jeg valgte derfor å åpne meget rolig, for så å øke tempoet på toppen. Runden var kupert med både stakepartier og bratte fiskebeinsbakker. Jeg fikk god flyt og lå i en fin gruppe. Halvveis passerte jeg på akkurat 1.30. Det gikk overraskende bra.

Fint driv i starten. Foto: Arrangøren

Men derfra og inn ble det tøft. Det begynte å regne og det ble bare løsere og løsere. Selv om jeg hadde valgt staver med store trinser, gikk de gjennom gang på gang. Gliden forsvant og suget i snøen ble nærmest uutholdelig. Jeg gikk fullstendig tom for krefter etter rundt 32 km. Derfra og inn ble det fryktelig tungt. Heldigvis var festet ihvertfall ok hele veien. Tapen funket bra.

Alt i alt var det en fin gjennomføring. Med det grunnlaget jeg hadde og forholdene tatt i betraktning, må jeg si meg godt fornøyd. Sluttiden ble 3.15.59 og resultatlisten viste en 208. plass av 277 på start.

Les mer om Vasastakernes tur til Montebellorennet


søndag 12. januar 2014

Greie skiforhold i Skrukkelia i Hurdal

Med 13 blå, iser det de fleste plasser!
Selv om vinteren idag kom til østlandet, er vi langt unna skiforhold i Oslo området. For å kunne bruke skia må man enten helt nord i marka eller enda lengre. De to siste søndagene har jeg kjørt til Skrukkelia nordvest for Hurdal. Turen er på ca. 9,5 mil hver vei. Jeg har brukt skøyteskia begge gangene. Med dem slipper man å bekymre seg for feste, men det bør være relativt bra preppet og gjevnt underlag. Dessverre var ikke løypene kjørt idag og dermed var det noe ugjevnt etter at det hadde fryst på ordentlig i natt. Litt dårlige løyper, men det ble oppveid av et fantastisk vær. Alt i alt ble det en fin tur.

Jeg fikk trent bra i jula og har klart å fortsette også på nyåret. Er inne i en fin periode. Nå gjelder å fortsette og holde trykket oppe. De siste ukene har det gått i styrke, svømming, langkjøring på rulle og ski. Håper å kunne legge enda mer trykk på skitreningen, men jeg er da avhengig av snø i nærområdet. Det vil eventuelt også bli mer fokus på sykkel etter hvert. Andelen av ski og sykkel vil avhenge av snøforholdene.

tirsdag 31. desember 2013

Evaluering og oppsummering av 2013 sesongen

2013 ble et år bestående av noen oppturer, men dessverre store nedturer. Etter at jeg ble påkjørt med bil på vei hjem fra siste ritt i 2012, var jeg veldig spent på hvordan det skulle gå med nakken. Jeg hadde en del smerter de første månedene, men heldigvis har det blitt gradvis bedre. Skisesongen gikk i vasken på grunn av en dårlig rygg. Det ble isteden mye spinning, styrke, svømming og noe langkjøring på spinningsykkel. Landeveissykkelen ble funnet frem allerede i slutten av februar.

I midten av mars reiste jeg til Toscana med EXPA. På forhånd var jeg usikker på hvordan det skulle gå med nakken. Det var det heldigvis ingen grunn til. Det fungerte veldig fint. Etter mye spinning og langkjøring, trodde jeg kroppen skulle tåle litt mere enn tidligere. Resultatet ble at jeg kjørte for hardt noen av dagene der nede. Jeg kom meg gjennom turen og hadde en fin opplevelse. Men når jeg kom hjem startet problemene. Jeg hadde fått en betennelse i venstre kne.

Dermed ble rittplaner kastet i søpla og april og mai bestod av alternativ trening og kun svært rolige turer på sykkelen. I slutten av mai løsnet det og jeg kunne begynne og trene for fullt. Jeg valgte å stå over L-O, da jeg følte at grunnlaget var for tynt. I etterkant er jeg sikker på at det var veldig lurt. Sesongstarten kom i Spinn Cup runde 6. Det ble klasse 2 i år også. Men det holdt denne dagen. Det ble tungt, men jeg klarte en 3. plass. Med det rittet var vårsesongen også over.

Ett av høydepunktene 2013. Lunch på Gavia
Sommeren ble brukt til mengdetrening, noe jeg sårt trengte. Formen ble gradvis bedre, beina fungerte og været var herlig. Jeg fikk kjørt meg skikkelig under FOCC Challenge, men jeg trengte noen ordentlige hardøkter. Tilbake i Oslo etter ferien, ble det formspissing. Jeg kjørte Øyern Rundt. Fikk det veldig tøft der, men kjente at formen var på gang. Helgen etter dro jeg til Bormio i Italia med Frank. Kjørte Stelvio og Gavia der nede og storkoste meg. Vel hjemme igjen ble det pers i Grefsenkollen med 05:08. Formen var på topp. På Kråketråkken i Moss og løsnet det skikkelig. 42,2 km/t i snitt og jeg satt fint med. Hjem på kvelden og kjørte tempodrag i Maridalen. To dager senere kom tempodebuten i Spinn Cup 8. Det har lenge vært et mål og kjøre en tempo med over 40km/t i snitt. Jeg klarte 40,2 km/t på den 9,9 km lange løypa. Jeg var i mitt livs form.

Helgen etter var det Dokka Rundt. Jeg var høyt oppe på forhånd. Formen var super. Jeg kjente til løypa. Alt lå til rette. Jeg kjørte da også et meget bra ritt. Satt fint med i feltet hele veien. Da vi kom til bakken med to mil igjen, var jeg blant de første inn i den. Var topp 10 over toppen. Da vi nærmet oss mål lå jeg i gruppe to. Tre stykker kom inn før oss, men jeg kjempet om 4. plass med 6 andre. Hadde krefter igjen og var klar for å kjempe. 200 meter før mål blir jeg kjørt rett ned. Det svinger plutselig en fra høyre siden inn rett foran meg. Ordentlig idiotkjøring. Jeg prøver å svinge unna så ikke jeg skal kjøre på ham. Jeg er sjanseløs, mister kontrollen og flyr rundt. Lander med hodet først. Skraper opp hele høyre side og ødelegger sykkelen. Topplasseringen røyk og sesongen var over.

September gikk stort sett kun med til å lege sår. Resten av høsten er brukt til litt styrketrening, svømming og noen få sykkelturer. Motivasjonen fikk seg en nedtur. Har brukt mye tid på andre ting. Blitt en del reising og en del jobb. Lite tid til trening. Men i morgen er det 2014 og nye muligheter!

fredag 20. desember 2013

Road Bike Party 2 - Martyn Ashton

Ifjor tok Martyn Ashton en av Sky teamets Pinarella Dogma og utførte makaløse stunts i filmen Road Bike Party. Nå har han gjort det igjen. Denne gang har han fått med seg Colnago, samt to andre sykkelkunstnere. Sammen med Chris Akrigg og Danny Macaskill tar han sykkel handling til et nytt nivå.