onsdag 4. februar 2015

Vinteridyll

Heisann og godt nytt treningsår! Det er nå veldig lenge siden jeg har skrevet noe her. Etter krasjen på Færøyene var sykkesesongen over. Og med den forsvant alt av treningsmotivasjon også. Det ble en rolig treningshøst, der andre ting ble prioritert. 

Nå er det nytt år og nye muligheter. Etter jul har det vært ok med trening. Svømming, styrke, ski og noen timer på rulla. Som vanlig blir det en del variasjon. Kroppen føles ok og det kjennes veldig bra.  

Jeg har foreløpig ikke satt meg noen mål for året. Jeg tror nok ikke det blir så mange heller. Det viktigste blir å ha det moro og få fine turer på ski og sykkel. Bormiotur er booket inn i slutten av mai, så da får vi ihvertfall sanket litt høydemeter. 

I dag gjorde jeg noe jeg har tenkt på lenge. Værmeldingen var fantastisk, så jeg jobbet sent i går kveld og startet like godt dagen i dag med en to mils skitur i Nordmarka. Sjekket inn på kontoret først klokken 12.00. Utrolig deilig. Kan anbefales!

Finn frem skia og få noen fine turer, det er strålende forhold! God tur :)


tirsdag 20. januar 2015

Bianchi Cafe & Cycles

For alle Bianchi fans, kan jeg anbefale et besøk til Bianchi Cafe & Cycles på Norrlandsgatan i Stockholm. Siden åpningen høsten 2010, har den kombinerte cafè og sykkelforretningen vært meget godt besøkt. Her finner du alt du kan tenke deg av Bianchi sykler og effekter. I tillegg kan du nyte god mat og drikke fra det italienske kjøkkenet. Vel verdt et besøk om du er i nærheten. Perfekt plass for Bianchi tifosis!

Dette er et stilrent, delikat og gjennomført konsept. Cafeer finnes nå i Stockholm, Malmö, Sälen og Västerås i Sverige. Høsten 2012 åpnet man også en cafè i Tokyo (!)

Besøk den offisielle hjemmesiden www.bianchicafecycles.com
God stemning på uteserveringen
Jeg skjønte at jeg var på rett vei da jeg så denne et par kvartaler unna :)
Oltre i taket :)
Stilfullt
Ikke bare sykler på menyen her
Cafè...
...og sykkelsjappe!
Mye pent å velge i!

tirsdag 13. januar 2015

Sykkelgadgets for deg som vil ha det lille ekstra

Det danske bladet Euroman, kommer stadig med gode tips til gadgets. Denne gangen har de tatt for seg (nyttig) tilleggsutstyr til syklistene.

Her finner du blant annet detektivpedalen, lås med innebygd omsorg og sykkelhansker med blinklys. Løp og kjøp :)

Les hele artikkelen her på euroman.dk

søndag 11. januar 2015

Kring Føroyar. Etappe 3 IT

Etter to tøffe etapper var det klart for individuell tempo på den tredje etappen av Kring Føroyar 2014. Vi tok fergen sydover til den lille øyen Sandøy. Det skulle kjøres fire runder à 9 km og ca. 43 høydemeter per runde. Totalt 36 km og 172 høydemeter. Jeg var sliten etter de to første etappene, og så nok på dette som en litt rolig dag. Sykkelen var satt opp med 50mm hjulene og jammen var det ikke skrudd på en tempobøyle også. Klar for den andre tempoen noen sinne.

Løypen startet med to km. flatt, for så å stige slakt opp mot første runding. Samme vei tilbake til start og så videre til runding i andre enden. Noen utfordringer var det underveis. Blant annet kjørte vi over to ferister hver runde. Noe jeg ikke er veldig vant eller komfortabel med. I tillegg ble det mange vendinger. Totalt hele åtte 180 graders svinger. Det tapte man selvfølgelig en del fart og tid på.

Planen var å finne en grei rytme og så holde et jevnt tempo. Det lykkes bra. Jeg hadde følgende rundetider:

Runde 1: 14:26  37,5 km/t  Snittpuls 164
Runde 2: 14:22  37,7 km/t  Snittpuls 166
Runde 3: 14:21  37,7 km/t  Snittpuls 167
Runde 4: 14:08  38,3 km/t  Snittpuls 171

Fin gjennomføring. Totalt 37,8 km/t i snitt. Og en 8. plass av 17. Kun ni sekunder opp til nr. seks, så det var tett.

Fullstendig resultatliste

Fint driv, Foto: www.jn.fo

søndag 4. januar 2015

Kring Føroyar. Etappe 2

Den andre etappen i årets Kring Føroyar, ble på forhånd betegnet som kongeetappen. 112 km. skulle kjøres. Og med ca. 2000 høydemeter, målgang på toppen av en 12 km. lang stigning (Ca. 680 moh. og 5,6% i snitt) og 1. etappe i beina, så visste jeg at det kom til å bli hardt. De siste 3,2 km hadde en snittstigning på 9% og enkelte partier på rundt 15%.

Ruten for andre etappe: Start i Torshavn. Nordover og over til Eysturoy. Der ble det kjørt en runde. Så sydover samme veien som vi kom og toppavslutning på Sornfelli.

Allerede fra start var jeg på ukjent grunn. Jeg hadde nemlig aldri før syklet ritt to dager på rad. Jeg var derfor svært spent på hvordan kroppen kom til å fungere. Det gikk et brudd tidlig, men jeg tok det rolig og satt fint i feltet. Etter ca. 25 km. ble hovedfeltet sprengt og jeg havnet i en mindre gruppe. Da vi passerte broen over til Eysturoy kjørte jeg fra de andre i min gruppe sammen med islendingen Adam. Vi kjørte sammen i litt over en mil og nærmet oss teten. Da vi kom opp til runding i nord, ventet en 6 km lang stigning. Adam kjørte hardt og da jeg i tillegg mistet kjedet, var det kjørt. Jeg tok mitt eget tempo resten av bakken og kjørte rolig ned på den andre siden.

Da jeg kom ned bakken og vendte sydover, ble det motvind. Det ble en rolig mil der jeg ventet inn gruppen bak. Deretter kjørte vi sammen frem til den siste bakken. De første 8,5 km. av bakken, hadde et snitt på 4,2%, med et parti på 2 km. med 7,5% som det verste. Sammen med to andre, kjørte vi fra gruppen vi satt i. Det gikk fort og jeg hadde nok med å henge med. De siste drøye 3 km. tar en av fra hovedveien og opp til radiostasjonen på Sornfelli. Fin vei, men snitt på over 9% er brutalt. Jeg var helt tom for krefter og hadde nok med å komme meg opp. Jeg tapte en del på slutten, men det var utrolig deilig å endelig kunne krysse målstreken. Jeg ble til slutt nr. 10 av 17 på start. Et par plasser under målsetning, men helt ok. Jeg tok de sjansene som dukket opp, men lykkes ikke helt denne dagen.

Resultatliste Etappe 2

De siste 200 meterne. Bratt som f!
God stemning før start. Foto: www.jn.fo 
Starten går i Torshavn. Foto: www.jn.fo
Målgang, har jeg noen gang vært mer sliten? Foto: www.jn.fo

onsdag 24. desember 2014

God jul!

Heisann! Lite oppdateringer her i det siste. Etter krasjen på fjerde etappe på Færøyene, falt motivasjonen kraftig. Lite sykkel og generelt lite trening i høst. Satser på at det tar seg opp igjen på nyåret.

God jul og godt nytt år til alle!

fredag 25. juli 2014

Kring Føroyar. Etappe 1

Jeg befinner meg for tiden på Færøyene, der jeg kjører etapperittet Kring Færoyar. En fin måte å kombinere trening, konkurranse og naturopplevelser. Færøyene er virkelig en vakker plass. Ser en bort fra vinden, er det også en meget fin plass og sykle. Veiene er veldig fine, med kjempebra underlag. I tillegg er det lite biler.

Kring Færoyar er Færøyenes største sykkelritt og samler alle de beste lokale rytterne. I tillegg er det en del utlendinger. Nivået spenner fra eliteryttere til mosjonister. Flere kjører til daglig elite i Danmark, så nivået på de beste er meget høyt. Det konkurreres om etapper, sammenlagt, og klatretrøye.

Ruten for første etappe: Start ved flyplassen på øyen Vágoy. Videre via undersjøisk tunnel til øyen Streymin. Så bro over til øyen Eysturoy. Der kjørte vi en runde syd til Toftir. Så nord igjen og gjennom undersjøisk tunnel til Klaksvík. Til slutt en liten runde nord til Haraldsund og så tilbake til målgang i Klaksvík.

Første etappe åpnet rolig, men etter ca. 10 km. kom dagens første av to bakkespurter. Det ble satt meget høy fart og jeg måtte etterhvert slippe. Etter utforkjøringen på den andre siden, ble vi en gruppe på tre mann. Vi kjørte sammen gjennom tunnelen og tok etterhvert igjen tre mann til. Vi samarbeidet ganske bra og det gikk fort unna. Da vi passerte broen til til øyen Eysturoy, starter det en stigning direkte. Der kjørte jeg og Florian (Østerriker) ifra de andre. Jeg lå helt på grensen, men vi kjørte veldig fint og gjevnt. På toppen av bakken spurte han om vi skulle gjøre et forsøk på å kjøre inn teten. Jeg var litt skeptisk, men sa at jeg kunne være med å prøve. Vi kjørte fint sammen og etterhvert skjønte vi at det kom til å gå. Når vi nådde bilkøen, var det gjort. Vi var tilbake etter ca. 62 km. Ikke lenge etter ble det støting og jeg måtte slippe. Men igjen klarte jeg å komme tilbake. Jeg satt med tetgruppen til vi kom til Toftir (Ca. 75 km). Der er det en meget bratt bakke. Jeg slapp direkte.


De siste 42 km. ble det solokjøring, men vinden kom fra syd, så det ble medvind bortsett fra på slutten. Beina var gode og jeg kjørte ganske bra. I mål endte jeg som nr. 8 av 22. Bra kjørt, men det kostet. Jeg var ganske ferdig. 117 km. og ca. 1400 høydemeter. 6 stigninger som var 2,5 km. eller lengre. Det kjennes for en som ikke er vant til det.

Les artikkel fra lokalavisen www.jn.fo
Resultatliste Etappe 1

God stemning før start. Foto: www.jn.fo
Det tok ikke lang tid før den første bakken ventet. Foto: www.jn.fo
Pent plassert i feltet. Foto: www.jn.fo

mandag 23. juni 2014

Kragerørittet 2014 - Sykkelritt slik sykkelritt skal være

Lørdag la jeg turen sørover for å kjøre Kragerørittet. Rittet målte 76,5 km. og gikk fra Kragerø til Gautefall. Start ved havna og målgang ved alpinheisene på knappe 500 moh.

Rittet er småkupert i starten, for så å være ganske flatt midtveis. Med 13,5 km. igjen, begynner stigningen. Det stiger med ca. 3,3 % i snitt de neste 8 km. Så følger tre relativt flate km. Avslutningen er to ordentlige kneiker med en liten utforkjøring i mellom. Den første er 0,6 km. med 8,5% og den andre 1,3 km med 7,3%.

Tempoet var bra fra start og jeg var ganske aktiv. Lå fint i fremre halvdel av feltet. For en gangs skyld var det et par andre fra Grimstad SK med også. Jeg brukte litt krefter på å markere og gå etter noen støt. Ca. halvveis roet jeg ned og la meg litt lenger ned. Greit å spare litt krefter til avslutningen. Vi hadde et snitt på 40,4 km/t de første drøye seks milene. Når vi kom til bakken var det bare å klamre seg fast. Jeg visste jo at det var viktig å henge med den første delen, for da fikk man noen gratis km. på slutten. Da vi gikk inn i de to siste bakkene, var det lite juice igjen på tanken. Jeg klarte akkurat å klamre meg fast opp den første, men i den siste var det helt slutt. La inn en liten spurt på slutten og avsluttet greit.
Dette var et veldig morsomt ritt. Ganske lettkjørt veldig lenge. Her var det mange som satt og koste seg i feltet. Jeg er fornøyd med at jeg sitter med til det er 1,5 km. igjen, men skulle selvfølgelig hatt litt igjen på slutten. Jeg taper litt for mye når det sier stopp. Endte 1:47 bak vinneren som vant solo og var ca. minuttet bak tredjeplassen. Til slutt ble det en 22. plass av 57 på start. Offisiell tid ble 02:01:26 og snitt ca. 37,6 km/t.

Veldig morsomt å kjøre ritt med tøffe avslutninger som skiller. Fin løype, lite trafikk, bra underlag, avstandsmarkering på slutten og godt merket målgang. Mat og drikke etter at en kom til hektene. Hotell 50 meter fra mål, der det bare var å finne seg et rom å dusje. Sekken som jeg hadde levert inn før start, lå klar. Busstur og lastebiltransport av sykler tilbake til Kragerø. Alt for kun 400 kroner. Rittet kan absolutt anbefales. Dette var et kanonarrangement fra A til Å. Jeg har kjørt en del ritt de siste årene, men dette var noe av det beste jeg har opplevd. Her er det mange andre arrangører som hadde hatt noe å lære av Kragerø SK. Bra jobba!

Etter rittet ble det pasta i sola i Kragerø sentrum. Deretter dro jeg til Vidar og Norunn i Sandefjord. Grillkongen vartet opp med burger og pils. Bra avslutning på en flott dag.



lørdag 14. juni 2014

Sommer, sol og ny pers i Grefsenkollen

Supersommeren er her og det har vært mye sykling i år. Kroppen har fungert bra og det har allerede blitt fem ritt. Forrige helgs Telemark Tour (250 km.) ble tøft, og kroppen var helt nedkjørt. Jeg tok derfor sykkelfri i fire dager (tirsdag-fredag).

Idag var jeg tilbake og så for meg en rolig tur. Jeg tok med badeshortsen i baklomma og var klar for Grefsenkollen, Maridalen og Sognsvann. Det var deilig å kjenne at kroppen fungerte igjen. I Grefsenkollen fikk jeg veldig bra flyt i starten og tenkte at her er det jo bare å prøve. Det var ikke planlagt, men persen ble senket fra 5:08 til 5:01. Veldig moro. Etterpå ble det en tur i Maridalen og så et bad på Sognsvann.

søndag 8. juni 2014

Telemark Tours 2014 - 250 beinharde km. for en mosjonist

Jeg visste da jeg satt i bilen til Skien, at dette kom til å bli tøft. Men jeg hadde ingen anelse hvor tøft. 250 km. i kupert terreng. Totalt over 3300 høydemeter. Det var tid for sesongens store manndomsprøve. Formen har vært bra i det siste og jeg håpte det kunne bli en fin opplevelse.

Jeg startet 08.30 sammen med de raskeste. Sola hang allerede høyt på himmelen og alt bar preg om en perfekt dag. Planen var å henge med så lenge som mulig for å få flest mulig billige km. Men definisjonen på "billig" kan vel diskuteres. Det gikk i normalt turrittempo fra start av. Fort nok, med andre ord. Opp og ned små bakker hele tiden. Etter ca. 35 km. forsvant kontinental rytterne og noen stykker til. Bak dem ble vi en gruppe på ca. 8 stykker. Vi kjørte sammen til Vrådal (Ca. 106 km.) Hit hadde vi snitt på 35 km/t. og nok av høydemeter. Normalt, skulle det nå vært målgang. Men ikke idag, vi var ikke en gang halvveis. Jeg hadde planlagt en stopp for påfyll av drikke. Halvparten av oss stoppet og halvparten kjørte rett forbi (Det var mange som hadde ordnet seg med langing langs veien og dermed sparte tid og vekt underveis).
Etter Vrådal kjører man rett inn i en bakke på drøyt to km. og 5%. Jeg fant ut at det ville koste for mye og kjøre inn de andre og tok det med ro. Når man kommer på toppen, stuper man ned mot Kviteseid, en fire km. lang utforkjøring med partier over 11 %. Gøy! I bunnen av bakken tok vi til høyre og kjørte mot Fjågesund. Jeg begynte nå å ta igjen mange av de som hadde startet en og en halv time før oss. Jeg kjørte kontrollert de 15 km. til Fjågesund og var nå over halvveis. Partiet fra Vrådal og hit var nok den fineste naturopplevelsen. I Fjågesund starter løypas store utfordring. En stigning på 4,5 km med snitt på brutale 10%. Bakken er omtrent uten svinger og stigningsprosenten veldig stabil. Det begynte så kjennes i beina. Da vi rundet toppen, hadde vi passert 13 mil og en deilig mil med utforkjøring ventet.

Fra bunnen av bakken og til Drangedal ble det tøft i alene i motvinden. Rett før Drangedal ble jeg kjørt inn av to stykker. Jeg kjørte så rulle med dem de neste to milene, men det var tungt. Da vi kom til en bakke etter 185 km. var det helt tomt for krefter. Jeg hadde passet på å drikke og spise bra hele veien. Men jeg var rett og slett gått helt tom for krefter. Beina ville ikke gå rundt. Jeg måtte roe helt ned og bare trille av gårde på letteste veksel. Det var fortsatt seks mil igjen og jeg fattet ikke hvordan jeg i det hele tatt skulle komme meg til mål. Jeg brukte over en halvtime på den neste mila. (Nettostigning på 1%). Saktere er det ikke mulig å sykle. Ble tatt igjen av en stor gruppe, men prøvde ikke en gang å henge på. Ble også frakjørt av folk jeg hadde tatt igjen med 1,5 time.


Jeg var nå i tillegg tom for væske og begynte å se etter bekker jeg kunne stoppe og fylle vann. Det var tre mil til neste matstasjon. Så tok jeg utrolig nok igjen noen. Han ene var i elendig form og hadde kastet opp og skulle gi seg. Jeg spurte dem om det var mange bakker igjen. Da kom dagens gladnyhet. Jeg var faktisk på toppen og det ventet en lang utforkjøring. Etter utforkjøringen ble jeg tatt igjen av en fantastisk kar, han delte litt sportsdrikk med meg og nå så jeg lyset i tunnelen.

På matstasjonen i Ulefoss hadde de godsaker av alle slag. Jeg forsynte meg grovt av brødskiver, sportsdrikk og kaker. Pratet i vei med funksjonærene og to andre ryttere. Glemte at jeg kjørte ritt og stod der i over syv minutter :) Var ikke lenger så viktig med tiden. Knappe tre mil igjen og nå var kroppen mye bedre. Med ca. 11 km. igjen ser jeg at det kommer en gruppe et stykke bak meg. Jeg bestemmer meg for å kjøre på og prøve å holde dem bak meg.

Opp den siste bakken hadde jeg bra flyt og der tar jeg faktisk igjen han som gav meg sportsdrikk. Over toppen og stuper ned til Skien sentrum. Endelig i mål. 08:21:28 og hele kroppen verker.

Dette er nok den hardeste dagen jeg noen gang har hatt på sykkelsetet. Kombinasjonen av 250 km., over 3300 høydemeter og hardkjør fra start, ble rett og slett litt for mye. Jeg holdt veldig bra veldig lenge og var nr. 15 etter 106 km. i Vrådal. Til slutt ble det en 35. plass av 121 på start. Det var opp og nedturer underveis og spesielt mentalt var det utfordrende. Jeg må nok innrømme at jeg var litt skuffet etter målgang. Målsetningen var å komme inn på under åtte timer, og jeg mener jeg har kapasiteten til det. Men når jeg kjører halve rittet solo, da blir det for tøft.

Arrangementet var fantastisk. All ære til arrangør Grenland SK. Løypa er meget hard, men det gjør at Telemark Tours henger høyt. Dette er et ritt som absolutt kan anbefales og som man bør ha på cv'n. Servicen var super og matstasjonen på Ulefoss må jo være tidenes beste. De damene kan jo ikke ha gjort annet enn å bake kaker de siste ukene!


søndag 1. juni 2014

Hurdalsjøen Rundt 2014. Tilbake i master feltet

Bra samarbeid i rulla fra Hurdal til mål. Foto: www.eidsvollsykkelklubb.org
I strålende sommervær, kjørte jeg idag rittet Hurdalsjøen Rundt. Traseen har blitt noe endret de siste årene, men den beryktede Minneåsen står fortsatt som rittets viktigste punkt. Rittet målte nå ca. 64 km. For første gang på nesten to år var jeg påmeldt i master klassen. Det gikk som det måtte gå.

Formen er på gang, men dette rittet har èn stor utfordring og det er Minneåsen (3,6 km., 6%). Jeg satt fint med frem dit. Tok mitt eget tempo i starten av bakken. Feltet kjørte hardt og det ble luke med en gang. Men jeg holdt rytmen og kjørte meg tilbake igjen. Halvveis oppe i bakken måtte jeg slippe. Holdt greit driv derifra og opp og roet ned litt på slutten. Ble enig med noen andre om at vi skulle samles i bunnen av bakken. I etterkant ser jeg nok at jeg heller burde kjørt det jeg kunne hele veien opp og sett hva som skjedde.

Utforkjøringen ned til Hurdal gikk greit. Derifra og inn var vi seks mann som samarbeidet og kjørte rulle. Tempoet var ok, men jeg hadde nok sett at det ble kjørt enda litt hardere. Følte at jeg hadde mer å gå på. I avslutningen var jeg klar, men ble altfor heit. Dermed måtte jeg se fire av de jeg lå sammen med passere målstreken rett før meg. Elendig avslutning. Kunne trengt en bakke som i Asker.

Alt i alt et flott ritt i herlig vær. Snitt på 36,6 km/t er ok med den stigningen som er. Plasseringsmessig ble det jo dårlig, 18 av 21. Men det var veldig bra kvalitet på feltet og da er det ikke så farlig.

Se resultater, bilder, samt video av turritt målgangen

torsdag 29. mai 2014

Askerrunden 2014 - Tilbake til hverdagen

I dag har jeg kjørt Askerrunden. Rittet er kun 63. km langt, men har over 900 høydemeter. Rittet er ett av de mest populære på Østlandet og da skjønner de fleste at dette er tøft. Selvtilliten var det imidlertid ingen ting i veien med på forhånd. Etter andreplassen på Hamarrittet forrige helg, føler jeg at formen er på gang. Men jeg viste at dette kom til å bli noe helt annet. Jeg kjørte også Askerrunden i 2011, riktignok en kortere versjon, men med de viktigste elementene. Jeg følte derfor at jeg var godt forberedt. Aller helst ville jeg kjørt master, men etter å ha somlet med påmeldingen, ble det turritt klassen. Noe som i praksis vil si et mye større felt, men omtrent identisk tempo.

Hele 175 ryttere stilte på start i turklassen. Master klassene begynner som kjent på 30 år, så alle som er yngre enn det, må kjøre turklassen. Og det er mange lette, små og sterke unggutter. Det ble kjør fra start og en heftig posisjonskamp. Etter fem kilometer smalt det. Og det ordentlig. Det var mange som gikk ned og det gikk med en del karbon. Velten gikk ganske langt fremme i feltet. Jeg slapp unna velten, men ble hindret. Etter det ble det en kamp for å kjøre meg opp igjen til feltet. Jeg var oppe igjen i feltet rett før Slemmestadbakken, men var da ganske kjørt og havnet et stykke bakpå. Det ble dannet en gruppe på toppen og det ble kjørt kontrollert et stykke. Etterhvert ble vi kjørt inn av en gruppe bakfra og da ble tempoet skrudd opp igjen.

Jeg satt greit med frem til Lierbakken (Ca. 4 km. 5%). Dessverre satt jeg for langt bak i starten av bakken og ble frakjørt av en gruppe, samtidig som jeg selv kjørte fra en annen gruppe. Det var tungt og stort sett motvind opp hele veien. Jeg havnet i ingenmannsland og da jeg nærmet meg toppen, bestemte jeg meg for å vente inn gruppen bak meg. Det ble nå hardkjør og når vi kom til Asker var de to gruppene samlet igjen. Tempoet var høyt og inn i målstigningen fant jeg en fin posisjon. Dessverre var det en velt i siste svingen som jeg ble hindret av. Selve bakken kjørte jeg ok og finishen var bra.

Dette er et av de tøffere rittene i sesongen og det var mange veldig gode unggutter med. Martin Formo (Drammen CK) vant turritt klassen på 01:35:27. Dette var raskere enn alle masterklassene. Jeg klokket inn på 01:45:56. Det ble det en 59. plass av 175 på start. Snitt på 35,8 km/t er ok med ca. 930 høydemeter. Greit fornøyd med rittet