onsdag 24. desember 2014

God jul!

Heisann! Lite oppdateringer her i det siste. Etter krasjen på fjerde etappe på Færøyene, falt motivasjonen kraftig. Lite sykkel og generelt lite trening i høst. Satser på at det tar seg opp igjen på nyåret.

God jul og godt nytt år til alle!

fredag 25. juli 2014

Kring Føroyar. Etappe 1

Jeg befinner meg for tiden på Færøyene, der jeg kjører etapperittet Kring Færoyar. En fin måte å kombinere trening, konkurranse og naturopplevelser. Færøyene er virkelig en vakker plass. Ser en bort fra vinden, er det også en meget fin plass og sykle. Veiene er veldig fine, med kjempebra underlag. I tillegg er det lite biler.

Kring Færoyar er Færøyenes største sykkelritt og samler alle de beste lokale rytterne. I tillegg er det en del utlendinger. Nivået spenner fra eliteryttere til mosjonister. Flere kjører til daglig elite i Danmark, så nivået på de beste er meget høyt. Det konkurreres om etapper, sammenlagt, og klatretrøye.

Ruten for første etappe: Start ved flyplassen på øyen Vágoy. Videre via undersjøisk tunnel til øyen Streymin. Så bro over til øyen Eysturoy. Der kjørte vi en runde syd til Toftir. Så nord igjen og gjennom undersjøisk tunnel til Klaksvík. Til slutt en liten runde nord til Haraldsund og så tilbake til målgang i Klaksvík.

Første etappe åpnet rolig, men etter ca. 10 km. kom dagens første av to bakkespurter. Det ble satt meget høy fart og jeg måtte etterhvert slippe. Etter utforkjøringen på den andre siden, ble vi en gruppe på tre mann. Vi kjørte sammen gjennom tunnelen og tok etterhvert igjen tre mann til. Vi samarbeidet ganske bra og det gikk fort unna. Da vi passerte broen til til øyen Eysturoy, starter det en stigning direkte. Der kjørte jeg og Florian (Østerriker) ifra de andre. Jeg lå helt på grensen, men vi kjørte veldig fint og gjevnt. På toppen av bakken spurte han om vi skulle gjøre et forsøk på å kjøre inn teten. Jeg var litt skeptisk, men sa at jeg kunne være med å prøve. Vi kjørte fint sammen og etterhvert skjønte vi at det kom til å gå. Når vi nådde bilkøen, var det gjort. Vi var tilbake etter ca. 62 km. Ikke lenge etter ble det støting og jeg måtte slippe. Men igjen klarte jeg å komme tilbake. Jeg satt med tetgruppen til vi kom til Toftir (Ca. 75 km). Der er det en meget bratt bakke. Jeg slapp direkte.


De siste 42 km. ble det solokjøring, men vinden kom fra syd, så det ble medvind bortsett fra på slutten. Beina var gode og jeg kjørte ganske bra. I mål endte jeg som nr. 8 av 22. Bra kjørt, men det kostet. Jeg var ganske ferdig. 117 km. og ca. 1400 høydemeter. 6 stigninger som var 2,5 km. eller lengre. Det kjennes for en som ikke er vant til det.

Les artikkel fra lokalavisen www.jn.fo
Resultatliste Etappe 1

God stemning før start. Foto: www.jn.fo
Det tok ikke lang tid før den første bakken ventet. Foto: www.jn.fo
Pent plassert i feltet. Foto: www.jn.fo

mandag 23. juni 2014

Kragerørittet 2014 - Sykkelritt slik sykkelritt skal være

Lørdag la jeg turen sørover for å kjøre Kragerørittet. Rittet målte 76,5 km. og gikk fra Kragerø til Gautefall. Start ved havna og målgang ved alpinheisene på knappe 500 moh.

Rittet er småkupert i starten, for så å være ganske flatt midtveis. Med 13,5 km. igjen, begynner stigningen. Det stiger med ca. 3,3 % i snitt de neste 8 km. Så følger tre relativt flate km. Avslutningen er to ordentlige kneiker med en liten utforkjøring i mellom. Den første er 0,6 km. med 8,5% og den andre 1,3 km med 7,3%.

Tempoet var bra fra start og jeg var ganske aktiv. Lå fint i fremre halvdel av feltet. For en gangs skyld var det et par andre fra Grimstad SK med også. Jeg brukte litt krefter på å markere og gå etter noen støt. Ca. halvveis roet jeg ned og la meg litt lenger ned. Greit å spare litt krefter til avslutningen. Vi hadde et snitt på 40,4 km/t de første drøye seks milene. Når vi kom til bakken var det bare å klamre seg fast. Jeg visste jo at det var viktig å henge med den første delen, for da fikk man noen gratis km. på slutten. Da vi gikk inn i de to siste bakkene, var det lite juice igjen på tanken. Jeg klarte akkurat å klamre meg fast opp den første, men i den siste var det helt slutt. La inn en liten spurt på slutten og avsluttet greit.
Dette var et veldig morsomt ritt. Ganske lettkjørt veldig lenge. Her var det mange som satt og koste seg i feltet. Jeg er fornøyd med at jeg sitter med til det er 1,5 km. igjen, men skulle selvfølgelig hatt litt igjen på slutten. Jeg taper litt for mye når det sier stopp. Endte 1:47 bak vinneren som vant solo og var ca. minuttet bak tredjeplassen. Til slutt ble det en 22. plass av 57 på start. Offisiell tid ble 02:01:26 og snitt ca. 37,6 km/t.

Veldig morsomt å kjøre ritt med tøffe avslutninger som skiller. Fin løype, lite trafikk, bra underlag, avstandsmarkering på slutten og godt merket målgang. Mat og drikke etter at en kom til hektene. Hotell 50 meter fra mål, der det bare var å finne seg et rom å dusje. Sekken som jeg hadde levert inn før start, lå klar. Busstur og lastebiltransport av sykler tilbake til Kragerø. Alt for kun 400 kroner. Rittet kan absolutt anbefales. Dette var et kanonarrangement fra A til Å. Jeg har kjørt en del ritt de siste årene, men dette var noe av det beste jeg har opplevd. Her er det mange andre arrangører som hadde hatt noe å lære av Kragerø SK. Bra jobba!

Etter rittet ble det pasta i sola i Kragerø sentrum. Deretter dro jeg til Vidar og Norunn i Sandefjord. Grillkongen vartet opp med burger og pils. Bra avslutning på en flott dag.



lørdag 14. juni 2014

Sommer, sol og ny pers i Grefsenkollen

Supersommeren er her og det har vært mye sykling i år. Kroppen har fungert bra og det har allerede blitt fem ritt. Forrige helgs Telemark Tour (250 km.) ble tøft, og kroppen var helt nedkjørt. Jeg tok derfor sykkelfri i fire dager (tirsdag-fredag).

Idag var jeg tilbake og så for meg en rolig tur. Jeg tok med badeshortsen i baklomma og var klar for Grefsenkollen, Maridalen og Sognsvann. Det var deilig å kjenne at kroppen fungerte igjen. I Grefsenkollen fikk jeg veldig bra flyt i starten og tenkte at her er det jo bare å prøve. Det var ikke planlagt, men persen ble senket fra 5:08 til 5:01. Veldig moro. Etterpå ble det en tur i Maridalen og så et bad på Sognsvann.

søndag 8. juni 2014

Telemark Tours 2014 - 250 beinharde km. for en mosjonist

Jeg visste da jeg satt i bilen til Skien, at dette kom til å bli tøft. Men jeg hadde ingen anelse hvor tøft. 250 km. i kupert terreng. Totalt over 3300 høydemeter. Det var tid for sesongens store manndomsprøve. Formen har vært bra i det siste og jeg håpte det kunne bli en fin opplevelse.

Jeg startet 08.30 sammen med de raskeste. Sola hang allerede høyt på himmelen og alt bar preg om en perfekt dag. Planen var å henge med så lenge som mulig for å få flest mulig billige km. Men definisjonen på "billig" kan vel diskuteres. Det gikk i normalt turrittempo fra start av. Fort nok, med andre ord. Opp og ned små bakker hele tiden. Etter ca. 35 km. forsvant kontinental rytterne og noen stykker til. Bak dem ble vi en gruppe på ca. 8 stykker. Vi kjørte sammen til Vrådal (Ca. 106 km.) Hit hadde vi snitt på 35 km/t. og nok av høydemeter. Normalt, skulle det nå vært målgang. Men ikke idag, vi var ikke en gang halvveis. Jeg hadde planlagt en stopp for påfyll av drikke. Halvparten av oss stoppet og halvparten kjørte rett forbi (Det var mange som hadde ordnet seg med langing langs veien og dermed sparte tid og vekt underveis).
Etter Vrådal kjører man rett inn i en bakke på drøyt to km. og 5%. Jeg fant ut at det ville koste for mye og kjøre inn de andre og tok det med ro. Når man kommer på toppen, stuper man ned mot Kviteseid, en fire km. lang utforkjøring med partier over 11 %. Gøy! I bunnen av bakken tok vi til høyre og kjørte mot Fjågesund. Jeg begynte nå å ta igjen mange av de som hadde startet en og en halv time før oss. Jeg kjørte kontrollert de 15 km. til Fjågesund og var nå over halvveis. Partiet fra Vrådal og hit var nok den fineste naturopplevelsen. I Fjågesund starter løypas store utfordring. En stigning på 4,5 km med snitt på brutale 10%. Bakken er omtrent uten svinger og stigningsprosenten veldig stabil. Det begynte så kjennes i beina. Da vi rundet toppen, hadde vi passert 13 mil og en deilig mil med utforkjøring ventet.

Fra bunnen av bakken og til Drangedal ble det tøft i alene i motvinden. Rett før Drangedal ble jeg kjørt inn av to stykker. Jeg kjørte så rulle med dem de neste to milene, men det var tungt. Da vi kom til en bakke etter 185 km. var det helt tomt for krefter. Jeg hadde passet på å drikke og spise bra hele veien. Men jeg var rett og slett gått helt tom for krefter. Beina ville ikke gå rundt. Jeg måtte roe helt ned og bare trille av gårde på letteste veksel. Det var fortsatt seks mil igjen og jeg fattet ikke hvordan jeg i det hele tatt skulle komme meg til mål. Jeg brukte over en halvtime på den neste mila. (Nettostigning på 1%). Saktere er det ikke mulig å sykle. Ble tatt igjen av en stor gruppe, men prøvde ikke en gang å henge på. Ble også frakjørt av folk jeg hadde tatt igjen med 1,5 time.


Jeg var nå i tillegg tom for væske og begynte å se etter bekker jeg kunne stoppe og fylle vann. Det var tre mil til neste matstasjon. Så tok jeg utrolig nok igjen noen. Han ene var i elendig form og hadde kastet opp og skulle gi seg. Jeg spurte dem om det var mange bakker igjen. Da kom dagens gladnyhet. Jeg var faktisk på toppen og det ventet en lang utforkjøring. Etter utforkjøringen ble jeg tatt igjen av en fantastisk kar, han delte litt sportsdrikk med meg og nå så jeg lyset i tunnelen.

På matstasjonen i Ulefoss hadde de godsaker av alle slag. Jeg forsynte meg grovt av brødskiver, sportsdrikk og kaker. Pratet i vei med funksjonærene og to andre ryttere. Glemte at jeg kjørte ritt og stod der i over syv minutter :) Var ikke lenger så viktig med tiden. Knappe tre mil igjen og nå var kroppen mye bedre. Med ca. 11 km. igjen ser jeg at det kommer en gruppe et stykke bak meg. Jeg bestemmer meg for å kjøre på og prøve å holde dem bak meg.

Opp den siste bakken hadde jeg bra flyt og der tar jeg faktisk igjen han som gav meg sportsdrikk. Over toppen og stuper ned til Skien sentrum. Endelig i mål. 08:21:28 og hele kroppen verker.

Dette er nok den hardeste dagen jeg noen gang har hatt på sykkelsetet. Kombinasjonen av 250 km., over 3300 høydemeter og hardkjør fra start, ble rett og slett litt for mye. Jeg holdt veldig bra veldig lenge og var nr. 15 etter 106 km. i Vrådal. Til slutt ble det en 35. plass av 121 på start. Det var opp og nedturer underveis og spesielt mentalt var det utfordrende. Jeg må nok innrømme at jeg var litt skuffet etter målgang. Målsetningen var å komme inn på under åtte timer, og jeg mener jeg har kapasiteten til det. Men når jeg kjører halve rittet solo, da blir det for tøft.

Arrangementet var fantastisk. All ære til arrangør Grenland SK. Løypa er meget hard, men det gjør at Telemark Tours henger høyt. Dette er et ritt som absolutt kan anbefales og som man bør ha på cv'n. Servicen var super og matstasjonen på Ulefoss må jo være tidenes beste. De damene kan jo ikke ha gjort annet enn å bake kaker de siste ukene!


søndag 1. juni 2014

Hurdalsjøen Rundt 2014. Tilbake i master feltet

Bra samarbeid i rulla fra Hurdal til mål. Foto: www.eidsvollsykkelklubb.org
I strålende sommervær, kjørte jeg idag rittet Hurdalsjøen Rundt. Traseen har blitt noe endret de siste årene, men den beryktede Minneåsen står fortsatt som rittets viktigste punkt. Rittet målte nå ca. 64 km. For første gang på nesten to år var jeg påmeldt i master klassen. Det gikk som det måtte gå.

Formen er på gang, men dette rittet har èn stor utfordring og det er Minneåsen (3,6 km., 6%). Jeg satt fint med frem dit. Tok mitt eget tempo i starten av bakken. Feltet kjørte hardt og det ble luke med en gang. Men jeg holdt rytmen og kjørte meg tilbake igjen. Halvveis oppe i bakken måtte jeg slippe. Holdt greit driv derifra og opp og roet ned litt på slutten. Ble enig med noen andre om at vi skulle samles i bunnen av bakken. I etterkant ser jeg nok at jeg heller burde kjørt det jeg kunne hele veien opp og sett hva som skjedde.

Utforkjøringen ned til Hurdal gikk greit. Derifra og inn var vi seks mann som samarbeidet og kjørte rulle. Tempoet var ok, men jeg hadde nok sett at det ble kjørt enda litt hardere. Følte at jeg hadde mer å gå på. I avslutningen var jeg klar, men ble altfor heit. Dermed måtte jeg se fire av de jeg lå sammen med passere målstreken rett før meg. Elendig avslutning. Kunne trengt en bakke som i Asker.

Alt i alt et flott ritt i herlig vær. Snitt på 36,6 km/t er ok med den stigningen som er. Plasseringsmessig ble det jo dårlig, 18 av 21. Men det var veldig bra kvalitet på feltet og da er det ikke så farlig.

Se resultater, bilder, samt video av turritt målgangen

torsdag 29. mai 2014

Askerrunden 2014 - Tilbake til hverdagen

I dag har jeg kjørt Askerrunden. Rittet er kun 63. km langt, men har over 900 høydemeter. Rittet er ett av de mest populære på Østlandet og da skjønner de fleste at dette er tøft. Selvtilliten var det imidlertid ingen ting i veien med på forhånd. Etter andreplassen på Hamarrittet forrige helg, føler jeg at formen er på gang. Men jeg viste at dette kom til å bli noe helt annet. Jeg kjørte også Askerrunden i 2011, riktignok en kortere versjon, men med de viktigste elementene. Jeg følte derfor at jeg var godt forberedt. Aller helst ville jeg kjørt master, men etter å ha somlet med påmeldingen, ble det turritt klassen. Noe som i praksis vil si et mye større felt, men omtrent identisk tempo.

Hele 175 ryttere stilte på start i turklassen. Master klassene begynner som kjent på 30 år, så alle som er yngre enn det, må kjøre turklassen. Og det er mange lette, små og sterke unggutter. Det ble kjør fra start og en heftig posisjonskamp. Etter fem kilometer smalt det. Og det ordentlig. Det var mange som gikk ned og det gikk med en del karbon. Velten gikk ganske langt fremme i feltet. Jeg slapp unna velten, men ble hindret. Etter det ble det en kamp for å kjøre meg opp igjen til feltet. Jeg var oppe igjen i feltet rett før Slemmestadbakken, men var da ganske kjørt og havnet et stykke bakpå. Det ble dannet en gruppe på toppen og det ble kjørt kontrollert et stykke. Etterhvert ble vi kjørt inn av en gruppe bakfra og da ble tempoet skrudd opp igjen.

Jeg satt greit med frem til Lierbakken (Ca. 4 km. 5%). Dessverre satt jeg for langt bak i starten av bakken og ble frakjørt av en gruppe, samtidig som jeg selv kjørte fra en annen gruppe. Det var tungt og stort sett motvind opp hele veien. Jeg havnet i ingenmannsland og da jeg nærmet meg toppen, bestemte jeg meg for å vente inn gruppen bak meg. Det ble nå hardkjør og når vi kom til Asker var de to gruppene samlet igjen. Tempoet var høyt og inn i målstigningen fant jeg en fin posisjon. Dessverre var det en velt i siste svingen som jeg ble hindret av. Selve bakken kjørte jeg ok og finishen var bra.

Dette er et av de tøffere rittene i sesongen og det var mange veldig gode unggutter med. Martin Formo (Drammen CK) vant turritt klassen på 01:35:27. Dette var raskere enn alle masterklassene. Jeg klokket inn på 01:45:56. Det ble det en 59. plass av 175 på start. Snitt på 35,8 km/t er ok med ca. 930 høydemeter. Greit fornøyd med rittet



søndag 25. mai 2014

Hamarrittet 2014 - Første pallplassering

I dag var det endelig tid for årets første fellesstartritt. Etter Enebakk Rundt har det blitt en del trening. Men ritt og trening er to vidt forskjellige ting, så jeg var ganske spent på formen. Jeg valgte Hamarrittet. En drøyt 73 km. lang og flat historie.

Været var dårlig, og værvarselet enda verre. Etter noen km. oppvarming puttet jeg på litt mer tøy. Her skulle det ikke fryses. Selve rittet startet i et jevnt middels tempo. Jeg satt fint plassert i det ca. 60-70 mann store feltet. I den første ordentlige bakken ble det kjørt jevnt og på toppen var vi bare fem mann. Javel tenkte jeg, så var vi i brudd :) Det ble kjørt på  og jeg hadde nok med å henge med. Etter ca. fem km. ble vi kjørt inn og det var helt greit for meg. Herfra og inn handlet det om å ligge bra plassert i feltet. Tempoet var jevnt og bruddforsøkene få. 

Vi var vel ca. 30 stykker som kom samlet inn på siste km. Jeg fant et bra hjul og fulgte det. Det ble litt rot i rundkjøringen ca. 200 meter fra mål. Jeg var nr. tre ut av den. Spurtet inn til andreplass. 1 sekund bak vinneren. 

Tiden ble 01:53:44. Snitt på ca. 38,8 km/t på de 73,5 km. Rittet var ellers preget av tre større velt. Håper det går bra med alle. Jeg var selv fryktelig nære å bli dradd med i en av dem. Det var vanskelige forhold med til tider store nedbørsmengder. 

Da er tidenes første pallplassering et faktum. Må innrømme at jeg er ganske så happy med det, selv om det nok ikke var det sterkeste feltet. I dag satt alt perfekt i finalen.

I tillegg til fellesstarten ble det også kjørt lagtempo. Der vant Lillehammer CK på 01:44:18   


lørdag 10. mai 2014

Holmenkollstafetten 2014 - årets syrefest

Da var årets Holmenkollstafett gjennomført. For min egen del er dette stort sett den eneste uken i året med joggesko på beina og en god mulighet for å teste makspulsen. I år, som i fjor, løp jeg 4. etappe (Berg og Dal). Etappen er som navnet tilsier, meget kupert. I fjor gjennomførte jeg på en fin måte og målet var å repetere dette i år.


Gode forhold og grei temperatur, gav en fin ramme. Jeg åpnet kontrollert og økte etterhvert. Makspuls på 197 og snitt på 187 viser at jeg gav det jeg hadde. Greit fornøyd. Tiden ble omtrent som ifjor så det er det nivået jeg har inne. Tempo ca. 15,2 km/t. Tiden ble 7:17.


torsdag 1. mai 2014

Enebakk Rundt 2014 - sesongen er i gang

Da var årets første ritt gjennomført. Enebakk Rundt med Vallhall. Flott vær og grei temperatur skapte en fin ramme rundt arrangementet. Dette var mitt første Enebakk Rundt etter at det ble gjort en del betydelige endringer i løypen. Den nye distansen var ifølge min Garmin 83,2 km. Forøvrig gode og fornuftige endringer. Traseen fremstår nå på en mye mer helhetlig måte.

Selve rittet gikk som det måtte gå. Vi stilte med alt for få menn på start og da blir det tøft når det blåser en god del. Når laget i tillegg er veldig ujevnt besatt, så blir det litt rotete kjøring. En del falt av, men det var dessverre uunngåelig. Sånn er det. I kjent Vallhall ånd, gikk det pent og pyntelig. Ingen farlige situasjoner, ingen punkteringer og ingen velt, så det er jo bra.

De første 25 km. opp til Fjerdingby gikk det veldig rolig. Vi hadde 30 km/t i snitt. Det er klart at da blir det vanskelig å få noen stor tid. De neste tre milene til Enebakk, hadde vi et snitt på 38 km/t. Her var det riktignok ganske bra med medvind, men ok kjørt. Fra Enebakk og inn ble det tøft med motvind og også en del følgebiler som heftet oss. Men vi klarte å holde 34 km/t+ frem til Ekebergveien. Det var nok på dette strekke vi relativt sett kjørte best. Derifra og inn ble det håndbrekket på og defilering i 4 km i kjent Vallhall stil.

Vel i mål var alle enig i at 2:30 var det vi hadde inne med det mannskapet vi stilte til start med. 33,2 km/t i snitt er jo særdeles beskjedent, men vi hadde vel litt mer inne dersom det stod om livet på slutten. Uansett, stor takk til alle lagkameratene mine for en hyggelig tur. Alltid gøy å jobbe for dere!

Noen bilder fra Enebakk Rundt

lørdag 5. april 2014

Sykkelferie på Sardinia

Også i år la jeg inn en ukes sykkelferie i Italia på våren. Denne gangen tok EXPA oss med til Sardinia. Øya med ca. 1,6 millioner innbyggere ligger vest for Roma og syd for franske Corsica. Syv dager sykling stod på programmet, med hotellskifte hver dag. På denne måten håpte vi å få sett mest mulig av den vakre øya.


Vakkert vakkert!
Flyturen gikk fra Oslo til Cagliari, med mellomlanding i Roma. Fra Cagliari ble det en times busstur nordøst over inn i fjellene. Vi syklet etapper på 70-90 km. Ferden gikk nordover. Dessverre ble jeg syk den tredje dagen. Jeg fikk en halsbetennelse, feber og ble ordentlig dårlig. Var satt ut av spill. Jeg var ikke tilbake før fredag etter lunch. Formen var ikke bra da heller, men den var i hvert fall tilstrekkelig til at det var bedre å sitte på sykkelen enn i følgebilen.

Fredags ettermiddag hadde vi tatt oss helt nord på Sardinia. Et fantastisk vakkert område. Vi tok båt over til La Maddalena. og syklet en runde rundt øya. Dagen etter var det siste etappe. Langs østkysten ned til Sardinias nest største by, Olbia. Etter lunch ble det busstur syd til Cagliari.

Turen var over og morgenen etter dro de fleste hjem. Jeg dro til Roma og tok en dag ekstra der. Været var fantastisk og for første gang ble det shorts og t-shirt. På Sardinia var været ganske variabelt. Alt fra regn og ganske kjølig, til sol og fin temperatur. Det merktes at det fortsatt er tidlig på våren der også.

Jeg vil virkelig anbefale Sardinia som reisemål. Spesielt dersom du vil sykle. Øya er ganske tynt bosatt. I fjellene er det knapt trafikk. Men veiene er fine og asfalten veldig bra. Stigningene er lange, men ikke spesielt bratte. Mye bakker på 5-6% stigning. Den lengste vi kjørte var 14 km.

Igjen leverte EXPA varene med flotte sykler (Takk til Rodolfo), bra hotell, mat og strålende service Erik! Det var også veldig hyggelig å treffe igjen gamle kjente både fra Trøndelag og Østlandet!

Årets sykkel: Ultegra elektonisk gir og en bra ramme. Kvalitet!

Ett av passene
 
Grusom form
 
Noen dager senere... langt bedre form
 
Knut leder an
 
 
Les om mine andre sykkelferier:


lørdag 22. mars 2014

Vår og sykling

Skia ble satt vekk etter Vasaloppet og nå er det sykkel som gjelder. Været har blitt bedre og det er lengre og lengre lyst om kvelden. De to siste ukene har det blitt noen fine rolige turer på Trek'n. I morgen reiser jeg sydover. Da venter en uke med sykling på Sardinia. Blir bra!

Noen vår opplevelser så langt:




onsdag 19. mars 2014

Vasaloppet 2014, en real nedtur

Vasaloppet ble ikke helt det jeg hadde håpet på. Grunnlaget var tynt, men noen gode treningsuker i forkant, hadde gitt grunn til optimisme. Men det var før rennet.

Selve rennet ble en nedtur. Med klister og alt for mye stilleståing de første km, ble det is og faenskap under skia. Ikke bra og på toppen av bakken måtte jeg stoppe og hakke løs is, snø og klister. La på tørrvoks. Stod der i ca. 15 minutter, og da jeg endelig fikk på skia igjen var motivasjonen borte. 1:42 til Smågan sier vel det meste. Jeg vurderte å gi meg, men konkluderte med at det ikke var så mye annet å finne på. Jeg hadde jo satt av dagen til å gå på ski.

At det knapt var spor, hjalp heller ikke på humøret. Det ble en kjip og tung tur. Men jeg var nok ikke alene om det. Det var veldig mange som brøt. For min del bedret seg heldigvis litt mot slutten. De siste tre milene var egentlig de best for min del. Da hadde jeg passert såpass mange, at forholdene var bedre og de rundt meg gikk ok på ski. Gikk meg opp ca. 2500 plasser fra Smågan og inn. Kroppen føltes egentlig ok.

Selv om selve rennet ble en nedtur, så var i hvert fall resten av turen fin. God stemning i Vasastakerne. I 2013 fikk jeg dessuten ikke gått på ski i det hele tatt på grunn av en håpløs rygg. Sånn sett var jo denne vinteren en opptur.


Gikk meg i hvert fall opp noen plasser

Årets tid ble 08:06:47, som gav plass 6561 totalt. Vi får håpe på bedring neste gang

Les mer om Vasastakernes Vasalopp 2014

søndag 23. februar 2014

Sørkedalsrennet 2014, høypuls!

Det er nå under en uke til Vasaloppet. De tre siste ukene har vært en desperat kamp for å sikre seg noen sårt tiltrengte mil i kroppen. Forrige helg gikk jeg Montebellorennet i Vestfold. I dag var det klart for det noe kortere og mer intensive Sørkedalsrennet.

Normalt gjennomføres Sørkedalsrennet i starten av januar, men på grunn av lite snø, måtte årets renn utsettes. Arrangøren legger imidlertid mye prestisje i å få gjennomført. De har gjennom sin 35 år lange historie, aldri måtte avlyse.

Årets løype var på drøye 24 km. Start i Sørkedalen og så stigning opp til Søndre Heggelivann og matstasjon etter 8 km. En virkelig tøff stigning opp Gopletjernsbakkene (også brukt i Holmenkollmrsjen). Løypen gikk deretter ca. 3,5 km langs Søndre- og Nordre Heggelivann før det var running. Tilbake samme vei langs vannene til matstasjonen etter 15 km. og så en annen nedkjørsel igjen til Sørkedalen.


I og med at rennet er kort, så hadde jeg bestemt meg for å prøve å gi på fra start. Med brukbare erfaringer med tape under skia fra forrige helg, ble det fornyet tillit til Start-tapen. I etterkant er jeg usikker på om det var lurt. Feste var vel ok, men gliden var dårlig. Det ble tungt allerede fra start og bort til bakken. Det var fellesstart og det gikk unna. I bakken prøvde jeg å presse, men samtidig holde litt igjen. Ikke enkelt med min begredelige teknikk og jeg var ganske kjørt på toppen. Moralen fikk seg en knekk da en liten gutt gikk forbi. Sikkert ikke mer enn 10 år. Jeg gikk sammen med han 1 km til drikkestasjonene. Jeg hadde nå fått hentet meg inn igjen og prøvde å skru opp farten. Det gikk bedre og det var litt skarpere føre der oppe.

Ved passering drikkestasjonen etter 15 km følte jeg meg bedre. Nå ventet utforkjøringene. Og hvilke fantastiske utforkjøringer. Lange slake bakker, med trikkeskinner av noen spor. Litt sug og ikke så god gli, men det gikk fort nok. En del deilige stakepartier innimellom. Jeg gikk sammen med Gunnar Schei den siste mila. En god match, da han ved målgang kunne fortelle at også han foretrekker staking, fremfor diagonal. Også han brukte rennet som en siste oppkjøring til Vasaloppet.

I mål klokket jeg inn på 01.45.04, som gir en snittfart på ca. 13,9 km/t. En fin gjennomføring og jeg var heldigvis ikke helt nedkjørt når jeg kom i mål. Plassering i rennet ble 47 av 77.

Nå er det bare å ladda för Vasan!

Les mer om Sørkedalsrennet hos arrangøren

mandag 17. februar 2014

Montebellorennet 2014, en tøff gjennomkjøring

Søndag morgen gikk turen til Vestskogen i Sande, sammen med de andre Vasastakerne Sigbjørn og Peder. På menyen stod det 40 km lange Montebellorennet. Dette var mitt første skirenn på nesten to år. Med kun åtte mil på ski så langt denne sesongen, kunne grunnlaget knapt vært dårligere. Målet med rennet var derfor kun å få flere kilometer i kroppen.

Det var meldt rundt 0 grader og våt snø. Jeg fulgte rådene og glidet med HF8. På feste var det umulig å si hvilke voks en skulle velge, eller om en måtte over på klister. Rubbeski var nok det heteste tipset. Da jeg ikke er i besittelse av slikt utstyr, måtte jeg tenke alternativt. Den siste uken før rennet hadde jeg gått noen turer på Start-tape i Holmenkollen. Feste der var helt greit under lignende forhold, så jeg gikk for tapen.

Jeg hadde meldt meg på i gruppen forventet sluttid 3.00-3.15. Det skulle først gåes en lang runde på 27 km og så en avsluttende runde på 13 km av 27 km runden. Runden startet med en 2 km lang stigning. Denne var meget bratt, kunne jeg på forhånd lese av løypeprofilen. Jeg valgte derfor å åpne meget rolig, for så å øke tempoet på toppen. Runden var kupert med både stakepartier og bratte fiskebeinsbakker. Jeg fikk god flyt og lå i en fin gruppe. Halvveis passerte jeg på akkurat 1.30. Det gikk overraskende bra.

Fint driv i starten. Foto: Arrangøren

Men derfra og inn ble det tøft. Det begynte å regne og det ble bare løsere og løsere. Selv om jeg hadde valgt staver med store trinser, gikk de gjennom gang på gang. Gliden forsvant og suget i snøen ble nærmest uutholdelig. Jeg gikk fullstendig tom for krefter etter rundt 32 km. Derfra og inn ble det fryktelig tungt. Heldigvis var festet ihvertfall ok hele veien. Tapen funket bra.

Alt i alt var det en fin gjennomføring. Med det grunnlaget jeg hadde og forholdene tatt i betraktning, må jeg si meg godt fornøyd. Sluttiden ble 3.15.59 og resultatlisten viste en 208. plass av 277 på start.

Les mer om Vasastakernes tur til Montebellorennet


søndag 12. januar 2014

Greie skiforhold i Skrukkelia i Hurdal

Med 13 blå, iser det de fleste plasser!
Selv om vinteren idag kom til østlandet, er vi langt unna skiforhold i Oslo området. For å kunne bruke skia må man enten helt nord i marka eller enda lengre. De to siste søndagene har jeg kjørt til Skrukkelia nordvest for Hurdal. Turen er på ca. 9,5 mil hver vei. Jeg har brukt skøyteskia begge gangene. Med dem slipper man å bekymre seg for feste, men det bør være relativt bra preppet og gjevnt underlag. Dessverre var ikke løypene kjørt idag og dermed var det noe ugjevnt etter at det hadde fryst på ordentlig i natt. Litt dårlige løyper, men det ble oppveid av et fantastisk vær. Alt i alt ble det en fin tur.

Jeg fikk trent bra i jula og har klart å fortsette også på nyåret. Er inne i en fin periode. Nå gjelder å fortsette og holde trykket oppe. De siste ukene har det gått i styrke, svømming, langkjøring på rulle og ski. Håper å kunne legge enda mer trykk på skitreningen, men jeg er da avhengig av snø i nærområdet. Det vil eventuelt også bli mer fokus på sykkel etter hvert. Andelen av ski og sykkel vil avhenge av snøforholdene.