mandag 29. oktober 2012

I løpet av et øyeblikk endres alt

På vei hjem fra årets siste ritt, ble jeg påkjørt bakfra. Kraften var såpass stor at bilen min ble dyttet inn i bilen foran. Nakken fikk seg en ordentlig sleng både frem og tilbake. Dette er nå 1,5 måned siden og fortsatt har jeg smerter og stivhet i nakke og skuldre. MR undersøkelsen viste heldigvis ingenting så det er nok "bare" muskulært. Har fått meg en bra manuellterapaut og gjør daglig tøyeøvelser.

Trente ikke på fem uker, men er heldigvis i gang igjen nå. Det bidrar ihvertfall til at humøret er blitt bedre. Nå gjelder det bare å være disiplinært og tålmodig så får jeg håpe det løser seg.

onsdag 24. oktober 2012

En hobbysyklist og sykkelfans refleksjoner over doping i sykkelsporten

Foto: toll.no
På nytt raser dopingdebatten i og rundt sykkelsporten. Nye lik detter ut av skapet nesten daglig. Siden Festina skandalen har den kjære sporten vår hatt altfor mange mørke perioder. Få trodde vel at det kunne bli verre. De tok skammelig feil. Nå er nemlig den absolutte bunn nådd.

At det nå kommer frem at Lance Armstrong var dopet, overrasker meg ikke. Omfanget og systematikken i dopingen er derimot sjokkerende. Jeg kunne ikke en gang i mine villeste fantasier innbilt meg at det var så omfattende. De siste fem årene har jeg alltid svart ja når jeg har blitt spurt om jeg tror Lance Armstrong var dopet. Hvorfor? Hvorfor har jeg vært så sikker på det de siste årene? Jeg skal prøve å forklare.

På en sosial tilstelning jeg var på, kom jeg i prat med en person. Litt utpå kvelden kunne han fortelle meg at han hadde prøvd doping. Det han fortalte meg var meget skremmende. I følge ham så hadde dopingen en enorm effekt. Selv konkluderte han med at, uansett hvor mye han trente, ville han aldri kunne trene seg opp til å bli så god som han ble med doping. Han gav opp drømmen om en sykkel kariere. Dopingen ble forøvrig brukt lovlig som en del av et test program.

Jeg fikk meg en tankevekker. Samtidig kom den ene dopingsaken etter den andre. Testene var blitt bedre og bedre og dopingjegerne var blitt tøffere. Ikke overraskende var det de største "stjernene" som ble tatt. De hadde, som kommentatorene selv hadde skreket ut, "Kjørt umenneskelig fort". Når noe er for godt til å være sant, da er det dessverre som regel det. Det gikk ganske fort opp for meg at det Armstrong hadde prestert noen år tidligere, rett og slett ikke var mulig uten å jukse. Når nesten alle de andre på topp ti listen i Touren var dopet, hvordan skulle han klare å slå dem alle uten doping? Når jeg etterhvert hadde skjønt hvor stor effekt doping hadde, så fikk jeg det ikke til å gå opp.

Jeg får stadig spørsmål om doping i sykkelsporten. At sporten tidligere var pill rotten råder det ingen tvil om. Det er også vanskelig å vite hva man skal tro om dagens felt. To ting er jeg imidlertid helt sikker på. Feltet er mye renere enn det har vært på lang tid. Det kan man rett og slett se på syklingen. Tidligere så man ryttere støte steinhardt på hverandre gang på gang i fjellene. De så helt uberørte ut. Nå kjøres det mer i jevn fart til den sterkeste sitter igjen. Det er nesten ingen som orker å støte. Det beste beviset er uansett at de generelt bruker mye lengre tid på stigningene enn de gjorde før. De sykler rett og slett saktere. Konsekvensene ved å bli tatt har også blitt større. Kravet om å tilbakebetaling av premiepenger og store bøter er bra. Det er imidlertid fortsatt mye å gå på. Utestengelsene bør f.eks bli strengere. Idag er maksimumsstraffen i praksis to år. Ofte slipper de billigere dersom de samarbeider og kan være klare igjen allerede sesongen etter. Patetisk! Det er veldig mange midler som står på dopinglisten og effekten for en syklist er variabel. Jeg er for en individuell straffeutmåling. Minimumsstraff bør uansett være minst to år og maksimumsstraffen bør økes til minst fire år! Først da er konsekvensene så store at karrieren kan være på spill.

Det andre jeg er sikker på er at det dessverre alltid vil være noen som jukser. Jeg var selv til stede i Pyreneene under Tour de France 2007, når nyheten om Vinokourovs dopingbruk sprakk. Vinokourov hadde da "vunnet" tre etapper og var "on fire". Jeg var i sjokk. Spanjolene jeg snakket med trakk kun på skuldrene og kalte det "uflaks" at han ble tatt. Jeg hadde fått nok og forlot Touren. Dessverre er holdningene til doping svært annerledes i mange land enn i Norge. Her hjemme er det å dope seg noe av det verste og mest skambelagte en kan foreta seg. I land som Belgia, Italia, Spania, flere land i øst-Europa og deler av USA er det ikke sånn. Der synes mange at det ikke er så farlig. Contador er f.eks ikke noe mindre populær i Spania nå enn han var før dopingdommen. Det samme gjelder Vinokourov i Kazakhstan og mange andre. Belgia, Italia og Spania er landene med den største sykkelinteressen i verden. Doping vil alltid være et stort problem dersom en ikke klarer å endre holdningene i disse landene.

Hva så med de norske rytterne? Etter det som har kommet frem om US Postal laget var vel få særlig overrasket da Steffen Kjærgaard endelig la korta på bordet. Hva med de andre? Dopingbruken i sykkelsporten har vært så omfattende at jeg ikke aner hva jeg skal tro. Kanskje er jeg naiv. Kanskje tror jeg for godt om folk. Men jeg velger ihvertfall å håpe at ingen av dem bærer på en mørk hemmelighet. De som fortsatt er aktive tror jeg er rene og har vært det hele karrieren.

Kampen mot doping må aldri slutte. Det er en kamp som dessverre aldri ender. Flere og flere land tar nå dopingproblemet virkelig på alvor, det samme gjør UCI. Det som har kommet frem de siste ukene er kun et bevis på at kampen mot doping fungerer. Gammelt søppel blir ryddet opp i. Jukserne vil alltid ha et forsprang, men de aller fleste kommer til å bli tatt til slutt. Arbeidet mot doping har aldri vært bedre og det er neppe særlig mange idretter som tar problemet mer på alvor enn sykkelsporten. USA Today hadde nettopp en interessant artikkel; Is tennis doing enough on doping? Ære være alle som jobber knallhardt for å gjøre verdens flotteste idrett så ren som mulig.

Selv vil jeg alltid sverge til vann på flaska og Vestlandslefse i baklomma!

Les skammens liste over dopingsaker på Wikipedia

torsdag 18. oktober 2012

Resultater Veteran Cup 2012


Et av de store målene denne sesongen, var å få prøve seg i Veteran Cup. Veteran Cup er organisert under Norges Cykleforbund og er det høyeste nivået innen hobbysykling. Det er egne aldersklasser som starter fra 30 år og oppover. Rittene kjøres etter Norges Cykleforbunds "Kappsyklingsreglement" og arrangeres over hele landet. Det er, i motsetning til turklassen, lov med både spurting og premiering. Vinneren av rittene får like mange poeng som det er startende, men maks 12 poeng og minimum 6 poeng. Nr. 2 får ett poeng mindre enn vinneren, nr 3 ett poeng mindre enn nr. 2 osv. Alle deltakere får minimum ett poeng. De 10 beste rittene i sesongen teller i sammendraget. Det er arrangeres også eget NM i Veteran.

For å kunne delta i Veteran Cup ritt må man:

  • Være medlem i en offisiell sykkelklubb
  • Ha aktiv lisens
  • Ha egen EMIT brikke

Veteran Cup består av:
  • Tempo
  • Fellesstart
  • Langdistanse
  • Total Cup for alle de 3 klassene
  • Klubbcup

Det ble tre Veteran Cup ritt på meg denne sesongen:
  • Hurdalsjøen Rundt. Debuten ble som ventet tøff. Jeg hang med til Minneåsen, men måtte slippe der.
  • Sarperittet. Her gjorde jeg en taktisk brøler og måtte slippe når toget gikk. Jeg fullførte allikevel på en ok måte.
  • Briko Spenst Tour. Mitt beste VC ritt så langt. Var på hugget hele veien og kjørte aktivt. Kom inn med gruppe 2 og fikk min beste plassering.
Totalt er jeg godt fornøyd med innsatsen i Veteran Cup. Nivået er meget høyt og det er mange som trener veldig mye. Allikevel føler jeg ikke at jeg gjør meg helt bort. Litt kjipt at jeg ikke fikk prøvd meg på tempoen i år, men greit å ha noe å se frem mot også. Det har vært artig å kjenne på nivået og det gir inspirasjon til å trene. Fy faen de er sterke de beste :) 

Sammenlagtresultater i aldersklasse 30-39 Veteran Cup 2012:
(Navn, klubb, poeng)

Tempocup:

   1.  Jan Erlend Andersen      Orkla CK           82
   2.  Svein Ivar Reiso             Bergen CK         75
   3.  Maxim Golev                 CK Victoria        73
   4.  James Watkins               Nesodden SK    42 
   4.  Karl Erik Kravik             Ålesund OC       42

Totaldeltakere: 95

Fellesstartcup:
  1. Svein Ivar Reiso             Bergen CK        92
  2. Fredrik Smith                 SK Rye             56
  3. Alexander Kjær              Frogner SK       46
  4. Maxim Golev                 CK Victoria       45
  5. Stig Løland                     Fana IL             41
103.   Terje Mollestad              Grimstad SK       3

Totaldeltakere: 200

Landistansecup:
  1. Maxim Golev                   CK Victoria      22
  2. Lars Asbjørn Billett          Skårer SK         20
  3. Martin Jarret                   SK Rye              12
  4. Leif Oddvin Jensen          BOC                 12
  5. Øistein Olsen                    Skårer SK         11  
   15. Terje Mollestad                  Grimstad SK     5

Totaldeltakere: 25

Totalcup Veteran Cup 2012:
   
   1.  Svein Ivar Reiso                Bergen CK         123
   2.  Maxim Golev                    CK Victoria        109
   3.  Jan Erlend Andersen        Orkla CK            106
   4.  Lars Asbjørn Billett           Skårer                  80
   4.  Lars Erik Granly               Sarpsborg SK       80
   
  92. Terje Mollestad                  Grimstad SK          8

Totaldeltakere: 234

Klubbcup:

  1. Bergen CK           1075
  2. Skårer SK              942
  3. BOC                      685
  4. CK Victoria           640
  5. TVK                       520
 114.  Grimstad SK              8

Totaldeltakere: 142 


Til slutt må jeg skryte litt av SK Rye. De vant alle de tre rittene jeg kjørte. Med tre forskjellige ryttere! Utrolig flott taktisk og lojal sykling. 


Kilde: www.sykling.no


søndag 14. oktober 2012

Resultater Spinn Cup 2012

Som jeg har skrevet en del om tidligere, så har jeg i år deltatt i Spinn Cup i Vestfold. Spinn Cup er en serie på 10 ritt, både fellesstart og tempo. De fem beste i hvert ritt får poeng etter følgende skala: 10-8-6-4-2. Alle øvrige deltakere får ett poeng for hvert ritt man stiller i. Det blir ført liste over sammendraget. Deltakerne kan velge mellom to klasser. Express 1 og Express 2. Nivået i Express 1 er ganske høyt. Ikke veldig ulikt Veteran Cup, mens nivået i Express 2 er litt lavere. Snittfart på ca. 2-3 km/t lavere.

Jeg meldte meg i år på i Express 2. Planen var at jeg skulle kunne være med å kjøre om plasseringer og også prøve meg litt frem. På grunn av sykdom og en travel jobbhverdag, ble det dessverre ikke tid til så mange ritt som jeg hadde håpet. Jeg endte til slutt på 4 starter av de 10 mulige rittene.

Resultatmessig gikk det fint. Jeg endte opp med èn andreplass, to tredjeplasser og èn fjerdeplass. Jeg fikk også mange nye erfaringer. Jeg støtet på feltet, var i solo brudd og fikk øvd på å kjøre taktisk. Spennende og utviklende. Spinn Cup levde absolutt opp til forventningene.

I sammendraget endte jeg på en 4. plass med mine 24 poeng. Totalt var det 75 som tok poeng.

Sammenlaglisten i Express 2:
1. Marius Blålid          77
2. Ulf Aas-Hansen     54
3. Frode Lisether        48
4. Terje Mollestad      24
5. Jon Erik Mailund   21
6. Øyvind Røed          17


Sammenlagtlisten finner en her

Jeg vil på det varmeste anbefale Spinn Cup til alle som ønsker å prøve seg på landeveisritt. Rittene er meget godt organiserte og løypene var flotte. Lengden på rittene er ca. 5 mil og rittene går stort sett på tirsdagskvelder i Vestfold.

Jeg kommer nok tilbake neste år, så får tiden vise om det blir Express 1 eller 2 i 2013.

Les mer om Spinn Cup

tirsdag 9. oktober 2012

Martyn Ashton gjør ting som ikke skal være mulig på en Pinarello Dogma 2

Sjekk hva Martyn Ashton klarer å gjøre på en Pinarello Dogma 2. Den samme sykkelen som Bradley Wiggins forøvrig kjørte hjem årets Tour de France seier. Har du fem minutter til overs så kan du neppe bruke dem på noe mer heftig. Helt sykt!