søndag 8. juni 2014

Telemark Tours 2014 - 250 beinharde km. for en mosjonist

Jeg visste da jeg satt i bilen til Skien, at dette kom til å bli tøft. Men jeg hadde ingen anelse hvor tøft. 250 km. i kupert terreng. Totalt over 3300 høydemeter. Det var tid for sesongens store manndomsprøve. Formen har vært bra i det siste og jeg håpte det kunne bli en fin opplevelse.

Jeg startet 08.30 sammen med de raskeste. Sola hang allerede høyt på himmelen og alt bar preg om en perfekt dag. Planen var å henge med så lenge som mulig for å få flest mulig billige km. Men definisjonen på "billig" kan vel diskuteres. Det gikk i normalt turrittempo fra start av. Fort nok, med andre ord. Opp og ned små bakker hele tiden. Etter ca. 35 km. forsvant kontinental rytterne og noen stykker til. Bak dem ble vi en gruppe på ca. 8 stykker. Vi kjørte sammen til Vrådal (Ca. 106 km.) Hit hadde vi snitt på 35 km/t. og nok av høydemeter. Normalt, skulle det nå vært målgang. Men ikke idag, vi var ikke en gang halvveis. Jeg hadde planlagt en stopp for påfyll av drikke. Halvparten av oss stoppet og halvparten kjørte rett forbi (Det var mange som hadde ordnet seg med langing langs veien og dermed sparte tid og vekt underveis).
Etter Vrådal kjører man rett inn i en bakke på drøyt to km. og 5%. Jeg fant ut at det ville koste for mye og kjøre inn de andre og tok det med ro. Når man kommer på toppen, stuper man ned mot Kviteseid, en fire km. lang utforkjøring med partier over 11 %. Gøy! I bunnen av bakken tok vi til høyre og kjørte mot Fjågesund. Jeg begynte nå å ta igjen mange av de som hadde startet en og en halv time før oss. Jeg kjørte kontrollert de 15 km. til Fjågesund og var nå over halvveis. Partiet fra Vrådal og hit var nok den fineste naturopplevelsen. I Fjågesund starter løypas store utfordring. En stigning på 4,5 km med snitt på brutale 10%. Bakken er omtrent uten svinger og stigningsprosenten veldig stabil. Det begynte så kjennes i beina. Da vi rundet toppen, hadde vi passert 13 mil og en deilig mil med utforkjøring ventet.

Fra bunnen av bakken og til Drangedal ble det tøft i alene i motvinden. Rett før Drangedal ble jeg kjørt inn av to stykker. Jeg kjørte så rulle med dem de neste to milene, men det var tungt. Da vi kom til en bakke etter 185 km. var det helt tomt for krefter. Jeg hadde passet på å drikke og spise bra hele veien. Men jeg var rett og slett gått helt tom for krefter. Beina ville ikke gå rundt. Jeg måtte roe helt ned og bare trille av gårde på letteste veksel. Det var fortsatt seks mil igjen og jeg fattet ikke hvordan jeg i det hele tatt skulle komme meg til mål. Jeg brukte over en halvtime på den neste mila. (Nettostigning på 1%). Saktere er det ikke mulig å sykle. Ble tatt igjen av en stor gruppe, men prøvde ikke en gang å henge på. Ble også frakjørt av folk jeg hadde tatt igjen med 1,5 time.


Jeg var nå i tillegg tom for væske og begynte å se etter bekker jeg kunne stoppe og fylle vann. Det var tre mil til neste matstasjon. Så tok jeg utrolig nok igjen noen. Han ene var i elendig form og hadde kastet opp og skulle gi seg. Jeg spurte dem om det var mange bakker igjen. Da kom dagens gladnyhet. Jeg var faktisk på toppen og det ventet en lang utforkjøring. Etter utforkjøringen ble jeg tatt igjen av en fantastisk kar, han delte litt sportsdrikk med meg og nå så jeg lyset i tunnelen.

På matstasjonen i Ulefoss hadde de godsaker av alle slag. Jeg forsynte meg grovt av brødskiver, sportsdrikk og kaker. Pratet i vei med funksjonærene og to andre ryttere. Glemte at jeg kjørte ritt og stod der i over syv minutter :) Var ikke lenger så viktig med tiden. Knappe tre mil igjen og nå var kroppen mye bedre. Med ca. 11 km. igjen ser jeg at det kommer en gruppe et stykke bak meg. Jeg bestemmer meg for å kjøre på og prøve å holde dem bak meg.

Opp den siste bakken hadde jeg bra flyt og der tar jeg faktisk igjen han som gav meg sportsdrikk. Over toppen og stuper ned til Skien sentrum. Endelig i mål. 08:21:28 og hele kroppen verker.

Dette er nok den hardeste dagen jeg noen gang har hatt på sykkelsetet. Kombinasjonen av 250 km., over 3300 høydemeter og hardkjør fra start, ble rett og slett litt for mye. Jeg holdt veldig bra veldig lenge og var nr. 15 etter 106 km. i Vrådal. Til slutt ble det en 35. plass av 121 på start. Det var opp og nedturer underveis og spesielt mentalt var det utfordrende. Jeg må nok innrømme at jeg var litt skuffet etter målgang. Målsetningen var å komme inn på under åtte timer, og jeg mener jeg har kapasiteten til det. Men når jeg kjører halve rittet solo, da blir det for tøft.

Arrangementet var fantastisk. All ære til arrangør Grenland SK. Løypa er meget hard, men det gjør at Telemark Tours henger høyt. Dette er et ritt som absolutt kan anbefales og som man bør ha på cv'n. Servicen var super og matstasjonen på Ulefoss må jo være tidenes beste. De damene kan jo ikke ha gjort annet enn å bake kaker de siste ukene!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar