For å sitere en team kollega som kjørte Kongsvingerrittet nylig. "Jeg satt fint plassert i et stort felt, men så gikk starten". Var stort sett slik jeg følte det også. Klok av skade fra tidligere hadde jeg stilt meg opp relativt langt fremme på start. Heldigvis! Det ble kjørt på fra første pedaltråkk. Målsetningen på forhånd var å sitte med til Minneåsen og så se hvor lenge jeg klarte å henge på opp der. Den planen gikk i vasken etter 18 km. Da hadde det gått i 40 i snitt. Etter en 100 høydemeter stigning, måtte jeg slippe en liten luke. En luke som vokste. Jeg kom meg ned i bukken og økte frekvensen. Klarte å stabilisere avstanden til feltet som nå var ca 250 meter foran meg. Kjørte alt jeg hadde et par km og kjente syra sprutet. Det gikk ikke... Hvilken nedtur..
Jeg kikker bak meg og der kommer det to. "Kom igjen så kjører vi inn feltet", skriker den ene rytteren når de kommer opp på siden av meg. Jeg hiver meg inn på rulla. Kanskje skal jeg komme meg opp til feltet allikevel. Disse gutta er sterke og vi nærmer oss raskt. Jeg tar noen korte føringer, tenker samtidig på hvor flaks jeg hadde som ble tatt igjen av disse to. Når vi er nærme feltet roper den ene rytteren; " Legg deg på rulla mi så drar jeg oss opp de siste meterne". Herlig tenker jeg. Fem sekunder senere smeller det i beina. Plutselig er jeg helt tom. De to andre siger ifra meg og tar raskt igjen feltet. Jeg prøver, men beina lystrer ikke. Jeg er 50 meter fra feltet... Kan nesten ta på dem, men allikevel så langt ifra. Slaget er tapt. Denne gjengen kommer jeg ikke til å se noe mer til idag.
Jeg roer helt ned. Gir opp. Vurderer å bryte. Sykler i 25 km/t. Lurer på hva jeg gjør der. Hvordan kommer jeg meg tilbake til bilen? Jeg var så langt nede som jeg aldri har vært før i et ritt. Kikker til slutt bak meg, der kommer det en gruppe. Fortsetter å trille rolig og blir tatt igjen av gruppen. "Kom igjen" roper de når de passerer. Jeg legger meg inn på rullen. Fortsatt fullstendig blottet for motivasjon. Begynner å gå rundt. Sakte, men sikkert kommer motivasjonen tilbake. Gruppa kjører bra og beina føles bedre. Vi kjører fint inn til Minneåsen og den sterke Rigerike rytteren Lisa Christin Axman setter et fint tempo i bakken. Kjører med grei puls over. Blir tatt igjen av et par sterke ryttere. Vi er en bra gruppe når vi passerer toppen.
I påfølgende utforkjøring ble det kjørt fort og jeg havnet i trøbbel. Etter å ha spist og drukket på toppen, var jeg havnet bakerst i gruppen. Det oppstod en luke som jeg hadde store problemer med å tette. Jeg kjørte alt det jeg kunne i nederste del av bakken. En relativt lett teknisk bakke, der en kunne kutte en del svinger. Når jeg kom ned på flaten var jeg fortsatt 200 meter bak feltet og det gikk fort. Jeg satt meg ned og kjørte alt jeg kunne. Det var nå eller aldri. Klarte jeg å tette denne luken så kom jeg til å sitte med gruppa inn. Det ble mange små spurter og jeg var fullstendig kjørt når jeg kom opp. Men det gikk. Endelig!
Derfra og inn kjørte vi rulle, ca 14 mann. Veldig bra samarbeid og det gikk i ca. 40 i snitt. Beina var blitt bra igjen pg jeg følte meg sprek på slutten. Når vi kom inn ble det spurt i gruppa. Jeg fikk til en ren fin spurt og ble nr. 2 i gruppa bak Christer Larsen fra Lørenskog. Veldig moro! Jeg kom inn på 1:50:59 og var 7 min og 40 sek bak vinneren i turklassen, ble ca 42 av 160 i tur. Godt fornøyd med det, særlig etter at det en time tidligere hadde sett som mørkest ut. Dermed ble det en fin dag i det flotte været på Råholt. Stor takk til alle jeg syklet sammen med!
Klikk her for resultater fra Hurdalsjøen rundt 2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar