Sørkedalsrennet 2014, høypuls!

Det er nå under en uke til Vasaloppet. De tre siste ukene har vært en desperat kamp for å sikre seg noen sårt tiltrengte mil i kroppen. Forrige helg gikk jeg Montebellorennet i Vestfold. I dag var det klart for det noe kortere og mer intensive Sørkedalsrennet.

Normalt gjennomføres Sørkedalsrennet i starten av januar, men på grunn av lite snø, måtte årets renn utsettes. Arrangøren legger imidlertid mye prestisje i å få gjennomført. De har gjennom sin 35 år lange historie, aldri måtte avlyse.

Årets løype var på drøye 24 km. Start i Sørkedalen og så stigning opp til Søndre Heggelivann og matstasjon etter 8 km. En virkelig tøff stigning opp Gopletjernsbakkene (også brukt i Holmenkollmrsjen). Løypen gikk deretter ca. 3,5 km langs Søndre- og Nordre Heggelivann før det var running. Tilbake samme vei langs vannene til matstasjonen etter 15 km. og så en annen nedkjørsel igjen til Sørkedalen.


I og med at rennet er kort, så hadde jeg bestemt meg for å prøve å gi på fra start. Med brukbare erfaringer med tape under skia fra forrige helg, ble det fornyet tillit til Start-tapen. I etterkant er jeg usikker på om det var lurt. Feste var vel ok, men gliden var dårlig. Det ble tungt allerede fra start og bort til bakken. Det var fellesstart og det gikk unna. I bakken prøvde jeg å presse, men samtidig holde litt igjen. Ikke enkelt med min begredelige teknikk og jeg var ganske kjørt på toppen. Moralen fikk seg en knekk da en liten gutt gikk forbi. Sikkert ikke mer enn 10 år. Jeg gikk sammen med han 1 km til drikkestasjonene. Jeg hadde nå fått hentet meg inn igjen og prøvde å skru opp farten. Det gikk bedre og det var litt skarpere føre der oppe.

Ved passering drikkestasjonen etter 15 km følte jeg meg bedre. Nå ventet utforkjøringene. Og hvilke fantastiske utforkjøringer. Lange slake bakker, med trikkeskinner av noen spor. Litt sug og ikke så god gli, men det gikk fort nok. En del deilige stakepartier innimellom. Jeg gikk sammen med Gunnar Schei den siste mila. En god match, da han ved målgang kunne fortelle at også han foretrekker staking, fremfor diagonal. Også han brukte rennet som en siste oppkjøring til Vasaloppet.

I mål klokket jeg inn på 01.45.04, som gir en snittfart på ca. 13,9 km/t. En fin gjennomføring og jeg var heldigvis ikke helt nedkjørt når jeg kom i mål. Plassering i rennet ble 47 av 77.

Nå er det bare å ladda för Vasan!

Les mer om Sørkedalsrennet hos arrangøren

Montebellorennet 2014, en tøff gjennomkjøring

Søndag morgen gikk turen til Vestskogen i Sande, sammen med de andre Vasastakerne Sigbjørn og Peder. På menyen stod det 40 km lange Montebellorennet. Dette var mitt første skirenn på nesten to år. Med kun åtte mil på ski så langt denne sesongen, kunne grunnlaget knapt vært dårligere. Målet med rennet var derfor kun å få flere kilometer i kroppen.

Det var meldt rundt 0 grader og våt snø. Jeg fulgte rådene og glidet med HF8. På feste var det umulig å si hvilke voks en skulle velge, eller om en måtte over på klister. Rubbeski var nok det heteste tipset. Da jeg ikke er i besittelse av slikt utstyr, måtte jeg tenke alternativt. Den siste uken før rennet hadde jeg gått noen turer på Start-tape i Holmenkollen. Feste der var helt greit under lignende forhold, så jeg gikk for tapen.

Jeg hadde meldt meg på i gruppen forventet sluttid 3.00-3.15. Det skulle først gåes en lang runde på 27 km og så en avsluttende runde på 13 km av 27 km runden. Runden startet med en 2 km lang stigning. Denne var meget bratt, kunne jeg på forhånd lese av løypeprofilen. Jeg valgte derfor å åpne meget rolig, for så å øke tempoet på toppen. Runden var kupert med både stakepartier og bratte fiskebeinsbakker. Jeg fikk god flyt og lå i en fin gruppe. Halvveis passerte jeg på akkurat 1.30. Det gikk overraskende bra.

Fint driv i starten. Foto: Arrangøren

Men derfra og inn ble det tøft. Det begynte å regne og det ble bare løsere og løsere. Selv om jeg hadde valgt staver med store trinser, gikk de gjennom gang på gang. Gliden forsvant og suget i snøen ble nærmest uutholdelig. Jeg gikk fullstendig tom for krefter etter rundt 32 km. Derfra og inn ble det fryktelig tungt. Heldigvis var festet ihvertfall ok hele veien. Tapen funket bra.

Alt i alt var det en fin gjennomføring. Med det grunnlaget jeg hadde og forholdene tatt i betraktning, må jeg si meg godt fornøyd. Sluttiden ble 3.15.59 og resultatlisten viste en 208. plass av 277 på start.

Les mer om Vasastakernes tur til Montebellorennet

Greie skiforhold i Skrukkelia i Hurdal

Med 13 blå, iser det de fleste plasser!

Selv om vinteren idag kom til østlandet, er vi langt unna skiforhold i Oslo området. For å kunne bruke skia må man enten helt nord i marka eller enda lengre. De to siste søndagene har jeg kjørt til Skrukkelia nordvest for Hurdal. Turen er på ca. 9,5 mil hver vei. Jeg har brukt skøyteskia begge gangene. Med dem slipper man å bekymre seg for feste, men det bør være relativt bra preppet og gjevnt underlag. Dessverre var ikke løypene kjørt idag og dermed var det noe ugjevnt etter at det hadde fryst på ordentlig i natt. Litt dårlige løyper, men det ble oppveid av et fantastisk vær. Alt i alt ble det en fin tur.

Jeg fikk trent bra i jula og har klart å fortsette også på nyåret. Er inne i en fin periode. Nå gjelder å fortsette og holde trykket oppe. De siste ukene har det gått i styrke, svømming, langkjøring på rulle og ski. Håper å kunne legge enda mer trykk på skitreningen, men jeg er da avhengig av snø i nærområdet. Det vil eventuelt også bli mer fokus på sykkel etter hvert. Andelen av ski og sykkel vil avhenge av snøforholdene.

Evaluering og oppsummering av 2013 sesongen

2013 ble et år bestående av noen oppturer, men dessverre store nedturer. Etter at jeg ble påkjørt med bil på vei hjem fra siste ritt i 2012, var jeg veldig spent på hvordan det skulle gå med nakken. Jeg hadde en del smerter de første månedene, men heldigvis har det blitt gradvis bedre. Skisesongen gikk i vasken på grunn av en dårlig rygg. Det ble isteden mye spinning, styrke, svømming og noe langkjøring på spinningsykkel. Landeveissykkelen ble funnet frem allerede i slutten av februar.

I midten av mars reiste jeg til Toscana med EXPA. På forhånd var jeg usikker på hvordan det skulle gå med nakken. Det var det heldigvis ingen grunn til. Det fungerte veldig fint. Etter mye spinning og langkjøring, trodde jeg kroppen skulle tåle litt mere enn tidligere. Resultatet ble at jeg kjørte for hardt noen av dagene der nede. Jeg kom meg gjennom turen og hadde en fin opplevelse. Men når jeg kom hjem startet problemene. Jeg hadde fått en betennelse i venstre kne.

Dermed ble rittplaner kastet i søpla og april og mai bestod av alternativ trening og kun svært rolige turer på sykkelen. I slutten av mai løsnet det og jeg kunne begynne og trene for fullt. Jeg valgte å stå over L-O, da jeg følte at grunnlaget var for tynt. I etterkant er jeg sikker på at det var veldig lurt. Sesongstarten kom i Spinn Cup runde 6. Det ble klasse 2 i år også. Men det holdt denne dagen. Det ble tungt, men jeg klarte en 3. plass. Med det rittet var vårsesongen også over.

Ett av høydepunktene 2013. Lunch på Gavia

Sommeren ble brukt til mengdetrening, noe jeg sårt trengte. Formen ble gradvis bedre, beina fungerte og været var herlig. Jeg fikk kjørt meg skikkelig under FOCC Challenge, men jeg trengte noen ordentlige hardøkter. Tilbake i Oslo etter ferien, ble det formspissing. Jeg kjørte Øyern Rundt. Fikk det veldig tøft der, men kjente at formen var på gang. Helgen etter dro jeg til Bormio i Italia med Frank. Kjørte Stelvio og Gavia der nede og storkoste meg. Vel hjemme igjen ble det pers i Grefsenkollen med 05:08. Formen var på topp. På Kråketråkken i Moss og løsnet det skikkelig. 42,2 km/t i snitt og jeg satt fint med. Hjem på kvelden og kjørte tempodrag i Maridalen. To dager senere kom tempodebuten i Spinn Cup 8. Det har lenge vært et mål og kjøre en tempo med over 40km/t i snitt. Jeg klarte 40,2 km/t på den 9,9 km lange løypa. Jeg var i mitt livs form.

Helgen etter var det Dokka Rundt. Jeg var høyt oppe på forhånd. Formen var super. Jeg kjente til løypa. Alt lå til rette. Jeg kjørte da også et meget bra ritt. Satt fint med i feltet hele veien. Da vi kom til bakken med to mil igjen, var jeg blant de første inn i den. Var topp 10 over toppen. Da vi nærmet oss mål lå jeg i gruppe to. Tre stykker kom inn før oss, men jeg kjempet om 4. plass med 6 andre. Hadde krefter igjen og var klar for å kjempe. 200 meter før mål blir jeg kjørt rett ned. Det svinger plutselig en fra høyre siden inn rett foran meg. Ordentlig idiotkjøring. Jeg prøver å svinge unna så ikke jeg skal kjøre på ham. Jeg er sjanseløs, mister kontrollen og flyr rundt. Lander med hodet først. Skraper opp hele høyre side og ødelegger sykkelen. Topplasseringen røyk og sesongen var over.

September gikk stort sett kun med til å lege sår. Resten av høsten er brukt til litt styrketrening, svømming og noen få sykkelturer. Motivasjonen fikk seg en nedtur. Har brukt mye tid på andre ting. Blitt en del reising og en del jobb. Lite tid til trening. Men i morgen er det 2014 og nye muligheter!

Road Bike Party 2 - Martyn Ashton

Ifjor tok Martyn Ashton en av Sky teamets Pinarella Dogma og utførte makaløse stunts i filmen Road Bike Party. Nå har han gjort det igjen. Denne gang har han fått med seg Colnago, samt to andre sykkelkunstnere. Sammen med Chris Akrigg og Danny Macaskill tar han sykkel handling til et nytt nivå.

Treningsoppdatering

Det har vært lite aktivitet på bloggen og det gjenspeiler vel også treningsnivået den siste tiden. Oktober gav noen fine høstturer på sykkelen, mens november stort sett er blitt brukt til reising og litt jobb. Innemellom har det blitt noen styrkeøkter og litt svømming.

Men motivasjonen er tilbake og jeg ser nå frem mot å starte treningen mot neste sesong. Frem mot jul blir det ski og styrketrening. Etter jul håper jeg å fortsette med ski, men også kjøre en del intervalltrening. Dersom kroppen er med på det så blir det nok noen skirenn også.

Høsttrening

Etter nedturen under Dokka Rundt, er jeg nå tilbake i trening igjen. I flott høstvær ble det i dag drøye 7 mil på Treken.

Det er fortsatt 3 måneder igjen av året og minst 1 av dem bør brukes på å skaffe seg et grunnlag til neste år. Jeg håper derfor å få til noen rolige langturer. Kanskje ett og annet drag, men ingen intervalløkter. Ingen form som skal toppes nå :)

Ha en flott treningshøst!