mandag 5. mars 2012

Vasaloppet 2012, en kraftanstrengelse og en flott avslutning på skisesongen

Søndag gikk jeg mitt andre Vasalopp. Det 90 km lange løpet fra Sälen til Mora i Dalarna i Sverige, er regnet som det mest prestisjefylte langløpet i verden. Det er også høydepunktet for teamet mitt Vasastakerne. Den siste uka har stort sett gått med til å følge nervøst med på yr.no og rive seg i håret over de dårlige treningsforholdene i Oslo området. Jeg var veldig usikker på formen på forhånd og målsetningen var å gå under 7:30. Kanskje ned mot 7:15 på en god dag. Ifjor fullførte jeg på 8:03 i min første langrennsesong. Værprognosene var imidlertid oppløftende og kvelden før rennet kunne vi konstatere at det sannsynligvis kom til å bli raske forhold. Jeg la grunnklister med isklister oppå, for så å toppe med VR 40 og VR 45. Milsluker'n hadde i år som ifjor, fått ansvaret for å skaffe god gli. Etter prepping av ski og en god middag på Moraparken, var det på tide å finne senga. Klokka var 19.00.

Tidlig i seng og tidlig opp. Klokken 03.00 ringte vekkeklokken. Etter en rask frokost, satt vi på bussen nordover mot Sälen. Spenningsnivået var stigende. Planen var å være litt mer aktiv i starten i år. Man kan "tjene" en del plasseringer dersom man er litt på hugget opp den første bakken. Denne kommer etter ca. 500 meter. Det er en stor fordel å ha litt erfaring fra rennet. Jeg var derfor ikke nervøs, men gledet meg til å komme i gang. Strategien var klar og det var bare å finne startledd 8.

Da starten gikk prøvde jeg å være på hugget umiddelbart. Jeg fulgte den "ruten" jeg hadde planlagt nede på sletta og inn i bakken. Opp bakken gikk det ganske bra og jeg var godt fornøyd når jeg kom opp på toppen av bakken etter 3 km. Det var bare å begynne å stake. Jeg skjønte raskt at dette kom til å gå en del raskere enn i fjor. Skiene føltes bra og føret var raskt. Jeg passerte første tidskontroll på Smågan ca. 22 minutter raskere enn i fjor. Det meste av dette "tok" jeg nok på bedre startposisjon og mer aktiv gåing opp den første bakken. 3 kopper med vann/sportsdrikk, en halv bar og så stake videre. 

De to strekkene etter Smågan er blant de raskeste, så det var bare å kjøre på. Jeg måtte imidlertid legge inn en rask tissepause. Tapte et minutt, men hadde ikke noe valg. Klarte å gå på greit etter det og kom til Mångsbodarna ca. 28 minutter raskere enn i fjor. Kjørte innpå en halv bar og tre nye kopper med drikke. På vei mot Risberg måtte jeg imidlertid stoppe for en ny tissepause. Begynte å bli ganske frustrert og bestemte meg for å redusere inntaket av drikke på neste stasjon. Da jeg kom til de berømte Risbergbakkene prøvde jeg å gå avslappet og fokusere på teknikk. Gikk brukbart. På tidskontrollen i Risberg gikk jeg forbi Pippa Middleton. Ropte noen oppmuntrene ord til henne og staket videre :) Jeg var nå 34 minutter raskere enn fjorår og begynte å skjønne at dette kunne bli bra. 

Fra Risberg til Evertsberg er det skikkelig jobbeterreng. Jeg spadde på med krefter. Passerte Evertsberg 45 minutter foran fjorår, men begynte å kjenne det skikkelig i armene. Smilte tappert til fotografene rett etter tidskontrollen og satt meg i hockey ned de lange utforkjøringene. Jeg var over halvveis og nå begynte den mentale kampen. Partiet fra Evertsberg til Oxberg ble mitt raskeste med en snittfart på 15,75 km/t. Jeg var nå 57 minutter raskere enn fjorår og det begynte å gå opp for meg at vist jeg kjørte på så kunne jeg klare å komme inn under 7 timer. Trodde det var noe galt med klokka eller hvordan jeg regnet. Kunne ikke skjønne at det gikk så fort. Men fikk vite at Jörgen Brink hadde vunnet på ny løyperekord, så føret måtte definetivt være raskt. Under 3 mil igjen og ny inspirasjon. 

Som ifjor, så var jeg nå veldig sliten, men det var heldigvis ikke helt tomt. Det er en del bakker mellom Oxberg og Hökberg og det er faktisk "deilig" å få avlastet armene litt og brukt beina. De svenske løperne er veldig lite glad i motbakker og jeg passerte ganske mange ved å "løpe" helt til høyre på utsiden av sporet. Utrolig motiverende. Kom til Hökberg og lå nå 1:06 foran fjorår. De siste 19 km fra Hökberg og inn er ganske lettgåtte, men jeg var fryktelig sliten. Det var på tide å ta en tur ned i kjelleren og se hva jeg kunne finne. Kjempet på det jeg kunne mot Eldris. På dette strekket er det en masse små drikkestasjonen. Både offisielle og uoffisielle. Deilig å få litt andre ting å tenke på enn bare smerte. Fikk blant annet i meg verdens beste appelsinbit :) Jeg klarte å gå betraktelig raskere enn ifjor og passerte Eldris 1:16 foran. Banket innpå en Maxim gel som planlagt og heiv meg på stavene. 

De siste 9 km inn mot Mora sentrum er veldig lettgåtte. Her kjørte jeg på bra ifjor og det var på tide med en reprise. Fant meg en fin rygg og fulgte den, da han la seg til høyre bestemte jeg meg for å gå forbi. Nå skulle de siste kreftene ut. Ropte at at han skulle henge seg på, men tror han var ferdig. Jeg gikk alt jeg kunne. Løp regelrett opp de små kneikene. Så sikkert ut som en tulling der jeg kavet av gårde. Telte ned km. skiltene og håpet at kreftene skulle holde helt inn. Hadde så utrolig vondt i armer og overkropp som man må ha gått 9 mil Vasalopp for å vite hvor jævlig kjennes. Moraparken nærmet seg. Tilskuere med et svært norsk flagg heiet og jeg fikk et kjempekick. Gikk alt jeg kunne kun på adrenalin. Passerte 2 km skiltet, forbi Moraparken og forbi 1 km skiltet. Opp over den bratte kneika, ned og så opp og til venstre inn på oppløpet. Over den siste lille bakken, ned i hockey, to staketak og i mål. 06:40:00. 

Ferdig bokstavelig talt. Glad, lykkelig, rørt og så innmari sliten i alle muskler. Kunne ikke skjønne at jeg hadde gått så fort. 7 minutter raskere fra Eldris til Mora og jeg som følte jeg fløy der ifjor :) Totalt ble det en personlig forbedring med 1 time og 23 minutter. Strålende fornøyd. Tidsforbedringene er nok en god sum av bedre startposisjon, bedre føre, bedre teknikk og noe bedre fysikk. Plasseringsmessig ble det en forbedring fra 7575 til 5946. Det eneste som var dårligere i år, var at jeg tryna hele tre ganger. Ifjor holdt jeg meg utrolig nok på beina gjennom hele løpet. Stadig mye å jobbe med for en sørlending med ski på beina :)

Det ble også en strålende dag for alle de andre gutta på teamet mitt Vasastakerne.
Les mer om Vasastakernes Vasalopp her.
Vasaloppet var renn nr. 6 i årets Ski Classsics. Les mer om det her.

Kilde: skiclassics.com,  vasaloppet.se

1 kommentar:

  1. Hei, jeg vurderer å sykle Tour de France til neste år. Har du link til påmeldingen? Vet du forresten om noen seeding-ritt?

    På forhånd takk for svar.

    Mvh
    Max

    SvarSlett