Holmenkollstafetten 2014 - årets syrefest

Da var årets Holmenkollstafett gjennomført. For min egen del er dette stort sett den eneste uken i året med joggesko på beina og en god mulighet for å teste makspulsen. I år, som i fjor, løp jeg 4. etappe (Berg og Dal). Etappen er som navnet tilsier, meget kupert. I fjor gjennomførte jeg på en fin måte og målet var å repetere dette i år.

Gode forhold og grei temperatur, gav en fin ramme. Jeg åpnet kontrollert og økte etterhvert. Makspuls på 197 og snitt på 187 viser at jeg gav det jeg hadde. Greit fornøyd. Tiden ble omtrent som ifjor så det er det nivået jeg har inne. Tempo ca. 15,2 km/t. Tiden ble 7:17.

• Fullstendig resultatliste

Enebakk Rundt 2014 - sesongen er i gang

Da var årets første ritt gjennomført. Enebakk Rundt med Vallhall. Flott vær og grei temperatur skapte en fin ramme rundt arrangementet. Dette var mitt første Enebakk Rundt etter at det ble gjort en del betydelige endringer i løypen. Den nye distansen var ifølge min Garmin 83,2 km. Forøvrig gode og fornuftige endringer. Traseen fremstår nå på en mye mer helhetlig måte.

Selve rittet gikk som det måtte gå. Vi stilte med alt for få menn på start og da blir det tøft når det blåser en god del. Når laget i tillegg er veldig ujevnt besatt, så blir det litt rotete kjøring. En del falt av, men det var dessverre uunngåelig. Sånn er det. I kjent Vallhall ånd, gikk det pent og pyntelig. Ingen farlige situasjoner, ingen punkteringer og ingen velt, så det er jo bra.

De første 25 km. opp til Fjerdingby gikk det veldig rolig. Vi hadde 30 km/t i snitt. Det er klart at da blir det vanskelig å få noen stor tid. De neste tre milene til Enebakk, hadde vi et snitt på 38 km/t. Her var det riktignok ganske bra med medvind, men ok kjørt. Fra Enebakk og inn ble det tøft med motvind og også en del følgebiler som heftet oss. Men vi klarte å holde 34 km/t+ frem til Ekebergveien. Det var nok på dette strekke vi relativt sett kjørte best. Derifra og inn ble det håndbrekket på og defilering i 4 km i kjent Vallhall stil.

Vel i mål var alle enig i at 2:30 var det vi hadde inne med det mannskapet vi stilte til start med. 33,2 km/t i snitt er jo særdeles beskjedent, men vi hadde vel litt mer inne dersom det stod om livet på slutten. Uansett, stor takk til alle lagkameratene mine for en hyggelig tur. Alltid gøy å jobbe for dere!

Noen bilder fra Enebakk Rundt

Sykkelferie på Sardinia

Også i år la jeg inn en ukes sykkelferie i Italia på våren. Denne gangen tok EXPA oss med til Sardinia. Øya med ca. 1,6 millioner innbyggere ligger vest for Roma og syd for franske Corsica. Syv dager sykling stod på programmet, med hotellskifte hver dag. På denne måten håpte vi å få sett mest mulig av den vakre øya.



Vakkert vakkert!

Flyturen gikk fra Oslo til Cagliari, med mellomlanding i Roma. Fra Cagliari ble det en times busstur nordøst over inn i fjellene. Vi syklet etapper på 70-90 km. Ferden gikk nordover. Dessverre ble jeg syk den tredje dagen. Jeg fikk en halsbetennelse, feber og ble ordentlig dårlig. Var satt ut av spill. Jeg var ikke tilbake før fredag etter lunch. Formen var ikke bra da heller, men den var i hvert fall tilstrekkelig til at det var bedre å sitte på sykkelen enn i følgebilen.

Fredags ettermiddag hadde vi tatt oss helt nord på Sardinia. Et fantastisk vakkert område. Vi tok båt over til La Maddalena. og syklet en runde rundt øya. Dagen etter var det siste etappe. Langs østkysten ned til Sardinias nest største by, Olbia. Etter lunch ble det busstur syd til Cagliari.

Turen var over og morgenen etter dro de fleste hjem. Jeg dro til Roma og tok en dag ekstra der. Været var fantastisk og for første gang ble det shorts og t-shirt. På Sardinia var været ganske variabelt. Alt fra regn og ganske kjølig, til sol og fin temperatur. Det merktes at det fortsatt er tidlig på våren der også.

Jeg vil virkelig anbefale Sardinia som reisemål. Spesielt dersom du vil sykle. Øya er ganske tynt bosatt. I fjellene er det knapt trafikk. Men veiene er fine og asfalten veldig bra. Stigningene er lange, men ikke spesielt bratte. Mye bakker på 5-6% stigning. Den lengste vi kjørte var 14 km.

Igjen leverte EXPA varene med flotte sykler (Takk til Rodolfo), bra hotell, mat og strålende service Erik! Det var også veldig hyggelig å treffe igjen gamle kjente både fra Trøndelag og Østlandet!

Årets sykkel: Ultegra elektonisk gir og en bra ramme. Kvalitet!

Ett av passene

 

Grusom form

 

Noen dager senere... langt bedre form

 

Knut leder an

 

 

Les om mine andre sykkelferier:

• Bormio (Stelvio & Gavia) - Italia
• Marche - Italia
• Toscana - Italia



Vår og sykling

Skia ble satt vekk etter Vasaloppet og nå er det sykkel som gjelder. Været har blitt bedre og det er lengre og lengre lyst om kvelden. De to siste ukene har det blitt noen fine rolige turer på Trek'n. I morgen reiser jeg sydover. Da venter en uke med sykling på Sardinia. Blir bra!

Noen vår opplevelser så langt:

Vasaloppet 2014, en real nedtur

Vasaloppet ble ikke helt det jeg hadde håpet på. Grunnlaget var tynt, men noen gode treningsuker i forkant, hadde gitt grunn til optimisme. Men det var før rennet.

Selve rennet ble en nedtur. Med klister og alt for mye stilleståing de første km, ble det is og faenskap under skia. Ikke bra og på toppen av bakken måtte jeg stoppe og hakke løs is, snø og klister. La på tørrvoks. Stod der i ca. 15 minutter, og da jeg endelig fikk på skia igjen var motivasjonen borte. 1:42 til Smågan sier vel det meste. Jeg vurderte å gi meg, men konkluderte med at det ikke var så mye annet å finne på. Jeg hadde jo satt av dagen til å gå på ski.

At det knapt var spor, hjalp heller ikke på humøret. Det ble en kjip og tung tur. Men jeg var nok ikke alene om det. Det var veldig mange som brøt. For min del bedret seg heldigvis litt mot slutten. De siste tre milene var egentlig de best for min del. Da hadde jeg passert såpass mange, at forholdene var bedre og de rundt meg gikk ok på ski. Gikk meg opp ca. 2500 plasser fra Smågan og inn. Kroppen føltes egentlig ok.

Selv om selve rennet ble en nedtur, så var i hvert fall resten av turen fin. God stemning i Vasastakerne. I 2013 fikk jeg dessuten ikke gått på ski i det hele tatt på grunn av en håpløs rygg. Sånn sett var jo denne vinteren en opptur.



Gikk meg i hvert fall opp noen plasser

Årets tid ble 08:06:47, som gav plass 6561 totalt. Vi får håpe på bedring neste gang

Les mer om Vasastakernes Vasalopp 2014

Sørkedalsrennet 2014, høypuls!

Det er nå under en uke til Vasaloppet. De tre siste ukene har vært en desperat kamp for å sikre seg noen sårt tiltrengte mil i kroppen. Forrige helg gikk jeg Montebellorennet i Vestfold. I dag var det klart for det noe kortere og mer intensive Sørkedalsrennet.

Normalt gjennomføres Sørkedalsrennet i starten av januar, men på grunn av lite snø, måtte årets renn utsettes. Arrangøren legger imidlertid mye prestisje i å få gjennomført. De har gjennom sin 35 år lange historie, aldri måtte avlyse.

Årets løype var på drøye 24 km. Start i Sørkedalen og så stigning opp til Søndre Heggelivann og matstasjon etter 8 km. En virkelig tøff stigning opp Gopletjernsbakkene (også brukt i Holmenkollmrsjen). Løypen gikk deretter ca. 3,5 km langs Søndre- og Nordre Heggelivann før det var running. Tilbake samme vei langs vannene til matstasjonen etter 15 km. og så en annen nedkjørsel igjen til Sørkedalen.


I og med at rennet er kort, så hadde jeg bestemt meg for å prøve å gi på fra start. Med brukbare erfaringer med tape under skia fra forrige helg, ble det fornyet tillit til Start-tapen. I etterkant er jeg usikker på om det var lurt. Feste var vel ok, men gliden var dårlig. Det ble tungt allerede fra start og bort til bakken. Det var fellesstart og det gikk unna. I bakken prøvde jeg å presse, men samtidig holde litt igjen. Ikke enkelt med min begredelige teknikk og jeg var ganske kjørt på toppen. Moralen fikk seg en knekk da en liten gutt gikk forbi. Sikkert ikke mer enn 10 år. Jeg gikk sammen med han 1 km til drikkestasjonene. Jeg hadde nå fått hentet meg inn igjen og prøvde å skru opp farten. Det gikk bedre og det var litt skarpere føre der oppe.

Ved passering drikkestasjonen etter 15 km følte jeg meg bedre. Nå ventet utforkjøringene. Og hvilke fantastiske utforkjøringer. Lange slake bakker, med trikkeskinner av noen spor. Litt sug og ikke så god gli, men det gikk fort nok. En del deilige stakepartier innimellom. Jeg gikk sammen med Gunnar Schei den siste mila. En god match, da han ved målgang kunne fortelle at også han foretrekker staking, fremfor diagonal. Også han brukte rennet som en siste oppkjøring til Vasaloppet.

I mål klokket jeg inn på 01.45.04, som gir en snittfart på ca. 13,9 km/t. En fin gjennomføring og jeg var heldigvis ikke helt nedkjørt når jeg kom i mål. Plassering i rennet ble 47 av 77.

Nå er det bare å ladda för Vasan!

Les mer om Sørkedalsrennet hos arrangøren

Montebellorennet 2014, en tøff gjennomkjøring

Søndag morgen gikk turen til Vestskogen i Sande, sammen med de andre Vasastakerne Sigbjørn og Peder. På menyen stod det 40 km lange Montebellorennet. Dette var mitt første skirenn på nesten to år. Med kun åtte mil på ski så langt denne sesongen, kunne grunnlaget knapt vært dårligere. Målet med rennet var derfor kun å få flere kilometer i kroppen.

Det var meldt rundt 0 grader og våt snø. Jeg fulgte rådene og glidet med HF8. På feste var det umulig å si hvilke voks en skulle velge, eller om en måtte over på klister. Rubbeski var nok det heteste tipset. Da jeg ikke er i besittelse av slikt utstyr, måtte jeg tenke alternativt. Den siste uken før rennet hadde jeg gått noen turer på Start-tape i Holmenkollen. Feste der var helt greit under lignende forhold, så jeg gikk for tapen.

Jeg hadde meldt meg på i gruppen forventet sluttid 3.00-3.15. Det skulle først gåes en lang runde på 27 km og så en avsluttende runde på 13 km av 27 km runden. Runden startet med en 2 km lang stigning. Denne var meget bratt, kunne jeg på forhånd lese av løypeprofilen. Jeg valgte derfor å åpne meget rolig, for så å øke tempoet på toppen. Runden var kupert med både stakepartier og bratte fiskebeinsbakker. Jeg fikk god flyt og lå i en fin gruppe. Halvveis passerte jeg på akkurat 1.30. Det gikk overraskende bra.

Fint driv i starten. Foto: Arrangøren

Men derfra og inn ble det tøft. Det begynte å regne og det ble bare løsere og løsere. Selv om jeg hadde valgt staver med store trinser, gikk de gjennom gang på gang. Gliden forsvant og suget i snøen ble nærmest uutholdelig. Jeg gikk fullstendig tom for krefter etter rundt 32 km. Derfra og inn ble det fryktelig tungt. Heldigvis var festet ihvertfall ok hele veien. Tapen funket bra.

Alt i alt var det en fin gjennomføring. Med det grunnlaget jeg hadde og forholdene tatt i betraktning, må jeg si meg godt fornøyd. Sluttiden ble 3.15.59 og resultatlisten viste en 208. plass av 277 på start.

Les mer om Vasastakernes tur til Montebellorennet