Årets store mål for laget mitt Vallhall Sykkelteam, er nå gjennomført. På lag 1 kjørte vi inn på 5.17.06 (ca. 36 km/t i snitt). Det var ny rekord for oss og en forbedring fra fjorårets rekord med 13 minutter. Vi er meget godt fornøyd med gjennomføringen totalt sett. Lag to klokket inn på 6.27, også det bedre enn målsetningen. Jeg vil takk alle på laget for en super tur og flott sykling. Det var mange som hevet seg et ekstra hakk og imponerte meg stort.
Personlig ble dette en veldig fin opplevelse. Etter at jeg ifjor kjempet med nebb og klør for overhode å klare å fullføre rittet, har jeg i år tatt noen steg fremover og blitt sterkere. Dette førte blant annet til at jeg på forhånd hadde fått oppgaven med å vente på ryttere som fikk tekniske defekter eller punkteringer og sammen med vår kaptein Ole Andreas, kjøre disse opp igjen til feltet. Ganske tidlig fikk vi testet ut dette da Rudi var uheldig og røyk en eike. Konklusjonen ble raskt tatt, -Rudi måtte dessverre bryte. Vi kjørte oss greit opp igjen til feltet. Ikke veldig lenge etter kom en punktering og det var på an igjen. Dessverre måtte Thore slippe oss da vi kjørte oss opp igjen. Det ble en hard halvtime før vi var tilbake i laget. Slike kraftanstrengelser koster. Nå var det bare å få spist, drukket og hentet seg inn igjen. Tredje gang jeg måtte ned og jobbe var da Håkon mistet kjedet. Vi klarte å kjøre partempo tilbake til laget og var med igjen da vi passerte Espa. På dette tidspunktet var jeg temmelig kjørt og jeg måtte innse at jeg nå hadde gjort min hjelperytterjobb denne dagen. Det var tungt forbi Minnesund, men da vi kom inn på kjente veier fra Jessheim og sydover, kviknet jeg til. Vanligvis går jeg relativt sett greit i bakker, så Frognerbakkene og Djupedalstoppen var jeg ikke urolig for. Jeg pælmet det jeg hadde igjen av flasker og mat og brukte energien på å motivere og pushe lagkameratene mine i bakkene. Jeg følte meg ganske pigg. Østre Akervei ble et eneste adrenalinkick. Jeg presset ut det siste jeg hadde inne i føringene. Stemningen i laget var fantastisk. Vi var slitne alle sammen, men vi viste vi hadde kjørt bra og var på vei inn til en solid ny rekord. Fra Økern og opp bakken ble det rolig defilering. Vi passerte mål på to flotte rekker, mens desperate syklister rundt oss var opptatt av å tjene et sekund eller to ekstra. Vi var hjemme!
 |
| Herlig stemning på bussen |
 |
| Denne sykkelen skulle vel ikke være på denne bussen?.. |
Noen av mine høydepunkter som jeg kommer til å huske:
- Busstur med god stemning og en sykkel som kom flagrende på E6 (egen sak kommer)
- Knalltur i deilig vær og inn til ny rekord
- Da vi passerte vår "rival" Gymclub etter å kjørt dem inn med over 40 minutter
- Da kaptein Ole Andreas, etter at vi hadde kjørt partempo opp igjen til laget i en halv time etter en punktering, innrømmet at han var bittelitegrann sliten han også
- Skuffelsen med å måtte kjøre fra Rudi da han røyk en eike
- Gleden ved å klare å kjøre Håkon opp igjen til feltet
- Da vi sang "E6" mens vi passerte et pustende og pesende Frøy lag.
- Matstasjonene med vårt fantastiske støtteapparat
- Hvordan vi klarte å pushe og motivere hverandre til å få ut det siste i Djupedalsbakken
- Den fantastiske stemningen når vi kom i mål
- Pils og pizza på Vallhall
- Bankett i casa Bonafede
 |
| Glade vallhallere og en stolt teameier Stein |
Les mer på styrkeprøvens hjemmeside
Jeg henger meg på alt. en fantastisk opplevelse. Konstanterer at Vallhall er det suverent beste teamet og sykle med. God stemning og fantastisk innsats.
SvarSlett