Sørkedalsrennet 2014, høypuls!

Det er nå under en uke til Vasaloppet. De tre siste ukene har vært en desperat kamp for å sikre seg noen sårt tiltrengte mil i kroppen. Forrige helg gikk jeg Montebellorennet i Vestfold. I dag var det klart for det noe kortere og mer intensive Sørkedalsrennet.

Normalt gjennomføres Sørkedalsrennet i starten av januar, men på grunn av lite snø, måtte årets renn utsettes. Arrangøren legger imidlertid mye prestisje i å få gjennomført. De har gjennom sin 35 år lange historie, aldri måtte avlyse.

Årets løype var på drøye 24 km. Start i Sørkedalen og så stigning opp til Søndre Heggelivann og matstasjon etter 8 km. En virkelig tøff stigning opp Gopletjernsbakkene (også brukt i Holmenkollmrsjen). Løypen gikk deretter ca. 3,5 km langs Søndre- og Nordre Heggelivann før det var running. Tilbake samme vei langs vannene til matstasjonen etter 15 km. og så en annen nedkjørsel igjen til Sørkedalen.


I og med at rennet er kort, så hadde jeg bestemt meg for å prøve å gi på fra start. Med brukbare erfaringer med tape under skia fra forrige helg, ble det fornyet tillit til Start-tapen. I etterkant er jeg usikker på om det var lurt. Feste var vel ok, men gliden var dårlig. Det ble tungt allerede fra start og bort til bakken. Det var fellesstart og det gikk unna. I bakken prøvde jeg å presse, men samtidig holde litt igjen. Ikke enkelt med min begredelige teknikk og jeg var ganske kjørt på toppen. Moralen fikk seg en knekk da en liten gutt gikk forbi. Sikkert ikke mer enn 10 år. Jeg gikk sammen med han 1 km til drikkestasjonene. Jeg hadde nå fått hentet meg inn igjen og prøvde å skru opp farten. Det gikk bedre og det var litt skarpere føre der oppe.

Ved passering drikkestasjonen etter 15 km følte jeg meg bedre. Nå ventet utforkjøringene. Og hvilke fantastiske utforkjøringer. Lange slake bakker, med trikkeskinner av noen spor. Litt sug og ikke så god gli, men det gikk fort nok. En del deilige stakepartier innimellom. Jeg gikk sammen med Gunnar Schei den siste mila. En god match, da han ved målgang kunne fortelle at også han foretrekker staking, fremfor diagonal. Også han brukte rennet som en siste oppkjøring til Vasaloppet.

I mål klokket jeg inn på 01.45.04, som gir en snittfart på ca. 13,9 km/t. En fin gjennomføring og jeg var heldigvis ikke helt nedkjørt når jeg kom i mål. Plassering i rennet ble 47 av 77.

Nå er det bare å ladda för Vasan!

Les mer om Sørkedalsrennet hos arrangøren

Montebellorennet 2014, en tøff gjennomkjøring

Søndag morgen gikk turen til Vestskogen i Sande, sammen med de andre Vasastakerne Sigbjørn og Peder. På menyen stod det 40 km lange Montebellorennet. Dette var mitt første skirenn på nesten to år. Med kun åtte mil på ski så langt denne sesongen, kunne grunnlaget knapt vært dårligere. Målet med rennet var derfor kun å få flere kilometer i kroppen.

Det var meldt rundt 0 grader og våt snø. Jeg fulgte rådene og glidet med HF8. På feste var det umulig å si hvilke voks en skulle velge, eller om en måtte over på klister. Rubbeski var nok det heteste tipset. Da jeg ikke er i besittelse av slikt utstyr, måtte jeg tenke alternativt. Den siste uken før rennet hadde jeg gått noen turer på Start-tape i Holmenkollen. Feste der var helt greit under lignende forhold, så jeg gikk for tapen.

Jeg hadde meldt meg på i gruppen forventet sluttid 3.00-3.15. Det skulle først gåes en lang runde på 27 km og så en avsluttende runde på 13 km av 27 km runden. Runden startet med en 2 km lang stigning. Denne var meget bratt, kunne jeg på forhånd lese av løypeprofilen. Jeg valgte derfor å åpne meget rolig, for så å øke tempoet på toppen. Runden var kupert med både stakepartier og bratte fiskebeinsbakker. Jeg fikk god flyt og lå i en fin gruppe. Halvveis passerte jeg på akkurat 1.30. Det gikk overraskende bra.

Fint driv i starten. Foto: Arrangøren

Men derfra og inn ble det tøft. Det begynte å regne og det ble bare løsere og løsere. Selv om jeg hadde valgt staver med store trinser, gikk de gjennom gang på gang. Gliden forsvant og suget i snøen ble nærmest uutholdelig. Jeg gikk fullstendig tom for krefter etter rundt 32 km. Derfra og inn ble det fryktelig tungt. Heldigvis var festet ihvertfall ok hele veien. Tapen funket bra.

Alt i alt var det en fin gjennomføring. Med det grunnlaget jeg hadde og forholdene tatt i betraktning, må jeg si meg godt fornøyd. Sluttiden ble 3.15.59 og resultatlisten viste en 208. plass av 277 på start.

Les mer om Vasastakernes tur til Montebellorennet