Vätternrundan 2012, Et hyggelig bekjentskap

Da var et av sesongens høydepunkter gjennomført. Natt til lørdag kjørte jeg den svenske klassikeren Vätternrundan. Rittet har start og mål i Motala og går rundt innsjøen Vättern. Distansen er ca. 300 km. Hvert andre minutt fra klokken 19.30 fredag kveld til 06.30 lørdags morgen, starter det 60-70 ryttere. Totalt er det ca. 20.000 ryttere på start. Vätternrundan er et såkalt motionslopp. Det vil si at rytterne får sin personlige tid, men det finnes ingen resultatliste. Rittet er først og fremst en folkefest, men det kjøres også en "snabbgrupp" på lørdags formiddag. Denne er forøvrig forbehold noen enkelte svenske klubber. Over halvparten av dem som sykler rittet er debutanter. Generelt kan man vel si at det var et noe mer uformelt preg over det enn mange ritt her hjemme.

Etter 425 kilometer i bilen ankom jeg Motala. En liten by på østsiden av Vättern. Jeg hadde på forhånd ingen store mål eller ambisjoner om å sykle på noen spesiell tid. Hovedmålet var å ha en fin tur og ta del i folkefesten. Egentlig hadde jeg planlagt å bytte min starttid (00:30) og starte lørdag morgen. Det er da de fleste raske pleier å starte. Jeg hadde vært på noen forum på nett og funnet noen grupper som skulle sykle på mellom 8 og 9 timer. Værmeldingene så forøvrig ikke bra ut. Det var meldt til tider store nedbørsmengder på lørdagen. Jeg hadde derfor også funnet en alternativ gruppe fredags kveld. Da jeg hadde satt opp teltet mitt på campingplassen, sjekket jeg siste værprognose. Deretter sjekket jeg forumet igjen. Avgjørelsen ble tatt. Jeg satset på å bytte starttid til 21.14. Det var nå to timer til start. Det ble to hektiske timer. Fikk dradd til sentrum. Hentet startnummer og byttet starttid. Spiste deretter et raskt pastamåltid (På en restaurant som sikkert sikret hele årets omsetning på èn dag) før jeg dro tilbake til campingplassen. 1 time til start. Gjorde klar sykkelen med lys og reflekser, skiftet, fikk på startnummer og chip og så rett på sykkelen og bort til start. Ble litt stress, men rakk ihvertfall starten.

Etter noen kilometer med masterstart, ble det raskt dannet en rulle, hovedsaklig med folk fra et svensk selskap. Tempoet var behagelig og været strålende. Jeg satt stort sett og pratet med hyggelige mennesker. Både nordmenn, svensker og engelskmenn. Stemningen var god. Vi tok igjen ryttere hele veien, men ingen passerte oss. Planen var å hoppe over på et raskere lag dersom noen passerte. Nivået i vår gruppe var nemlig ganske variabelt og mange var uvant med å kjøre i rulle. Det ble derfor ganske kaotisk. Vi gikk etterhvert over til å låse rullen og kjøre på to rekker. Etter 7 mil hadde vi et snitt på 34,4 km/t. En fin start og jeg hadde brukt svært lite energi. Spist og drukket godt og hadde det supert. Det gjaldt imidlertid ikke alle de andre. Tempoet fallt nemlig drastisk etter dette. Etter ca. 9 mil lå jeg og en annen rytter foran. Plutselig var vi helt alene. Vi stoppet hel topp. Tok en tissepause. Men resten av gruppen kom aldri. Vi bestemte oss for å fortsette. Snittet var nå sunket til 32,5 km/t. Jeg fant ut at han jeg nå syklet sammen med ikke var så sterk så jeg bestemte meg for å fortsette alene.

Kjørte litt på i noen bakker og suste forbi folk. Det var utrolig gøy. Jeg kjørte inspirert gjennom Jönköping og hadde fin flyt. Det var nå blitt helt mørkt. Heftig å kjøre gjennom en så stor by i mørket. Litt tilskuere var det også. Hele veien foran var det små røde baklykter å jobbe mot. Jeg prøvde å kjøre kontrollert og gjevnt. Men det er tungt å ligge alene og kjørestyrke er ikke min store styrke. Jeg håpet jeg snart skulle bli tatt igjen av en fin gruppe, men milene gikk. Bestemte meg for å prøve å holde tempoet og ihvertfall få en fin økt. Etter 5 mil solo, stoppet jeg på matstasjonen i Fagerhult og fikk fylt på flaskene.

Jeg fortsatte videre på de endeløse slettene. Begynte å kjenne det. Kjørte gjennom den lille byen Hjo. Midt på natta og noen drita folk heia på. Etter totalt 180 km var det endelig en som økte tempoet og la seg på hjul når jeg passerte. Spurte om han var klar for å kjøre på litt. Han var med. Jeg hadde nå kjørt 9 mil solo i ca. 31,5 km/t i snitt. Det var deilig å endelig få et hjul som tok litt vind. Vi kjørte sammen i ca. 2 mil før vi endelig ble tatt igjen av en større gruppe. Det tok altså 200 km før jeg ble tatt igjen av noen. Jeg var superhappy. Vi var ca. 10  mann og tempoet var bra. Jeg tenkte at nå kom det til å bli en fin og rask reise hjem. Men der tok jeg feil. Etter bare noen få km. kom vi til matstasjonen i Karlsborg og da forsvant halve gruppen. Fikk forøvrig med oss en fantastisk pre-soloppgang når vi så over på østsiden av sjøen. Når man har syklet i 3 timer i fullstendig mørke, er det en heftig følelse når det begynner å lysne. Dessverre kom aldri sola opp.

De siste milene opp mot runding i nord var vi en fin gruppe på ca. 6 mann. Alle var slitne og tempoet lavt. Jeg prøvde å øke litt hver gang jeg var fremme. Men det ble ofte luke og jeg måtte roe ned. Tok heller litt lengre føringer på 2-3 km av gangen. Regnet begynte å bøtte ned og det ble raskt mer ufyselig. Jeg var sliten, men formen fin. Jeg hadde vært flink til å spise og drikke hele veien så det var fortsatt litt saft igjen.

Vi kjørte nå sørover igjen og fikk ganske bra med motvind. Etter matstasjonen på sydsyden av Store Hammarsundbroen, var vi nå bare tre stykker. De to andre var fra Skåne og snakket en dialekt som nesten var uforståelig. Han ene var ok, mens han andre slet veldig. Med 15 km igjen gikk jeg solo. Det var blytungt, men jeg kjørte på det jeg kunne. Selv om tiden ikke hadde noe å si og det ikke fantes noen resultatliste, er det jo alltid artig å gi det en har. Klarte å holde ca. 32 km/t i snitt. Det var en god følelse å komme inn i sentrum. Noen små kilometer og så ned på havnen og i mål. Endelig ferdig.

Totalt sett var det en lang, men fin reise. Mye hyggelige folk. En veldig lettkjørt bane (tildels veldig kjedelig) med stort sett veldig fin asfalt. En del tilskuere og god stemning. Jeg hadde ingen uhell og ingen tekniske problemer. Kroppen fungerte bra hele veien og jeg fikk drukket og spist bra. I og med at det var ganske kjølig så trengte jeg bare stoppe 1 gang for å fylle flaskene. Alt jeg spiste hadde jeg med meg. Bra planlegging :) Sluttiden var ikke så viktig, men klokket inn på 09:09. Et snitt på litt over 32 km/t i en løype som ifølge min gps var ca. 295 km. Må si meg godt fornøyd med grei gjennomføring.

Rittet var profesjonelt arrangert. Ingenting å utsette på noe. Husk imidlertid at dette primært er et mosjonsritt. Dersom en ønsker å kjøre fort ville jeg heller valgt andre ritt. Det blir nemlig enormt mange forbikjøringer av tildels veldig sakte syklende ryttere. Folkefesten og livet kan imidlertid anbefales. Ta med deg kjæresten eller de mindre trente kompisene og ha en artig helg sammen. Vent med hardkjøringen til Styrkeprøven :)

Besøk Vätternrundans hjemmeside